Stinius Fredriksen
| Stinius Fredriksen |
|---|
Stinius Fredriksen () var en norsk billedhugger og maler. Han har laget en rekke offentlige minnesmerker, og fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på Vestfronten på Nidarosdomen.
Fredriksen har lagd mange offentlige minnesmerker som blant annet kan sees i Oslo, Stavanger, Trondheim og Kirkenes. Arbeid som Fredriksen utførte på tjuetallet er klassiske i utforming, men fra midt på tredvetallet får skulpturene hans en mer abstraherende form.
Liv
[rediger | rediger kilde]Stinius var sønn av gårdbruker Ole Fredriksen (1870–1959) og Lina Talgø (1874–1961).
Fredriksen studerte først under Wilhelm Rasmussen på Statens kunstakademi i 1921-1923. Han fikk stipend fra Conrad Mohr og den norske stat for å studere videre i utlandet. I 1923-1924 studerte han under Émile Antoine Bourdelle i Paris. Senere besøkte han Paris igjen som elev av Charles Despiau i 1928 og 1933.
I 1931 giftet Fredriksen seg med Irma Lønn (1908–1995).
Større arbeider
[rediger | rediger kilde]Nidarosdomen
[rediger | rediger kilde]Fra 1927 jobbet Fredriksen med restaurasjon av Nidarosdomen, et arbeid som med enkelte avbrudd varte fram til 1965.[1] Fra 1945 ledet han skulpturarbeidet på vestfronten. I alt leverte han 24 verk til domen, med apostelen Andreas (1929) som det første bidraget.
I arbeidet med Nidarosdomen utviklet Fredriksen en personlig gotisk stilart. Til Dagbladet 20. november 1965 uttalte han «Dette med gotikken har aldri betydd noen tvangstrøye for meg. Gotisk skulptur er friere og mer levende i forhold til arkitekturen enn noen annen form».[2] Av medarbeiderne i Trondheim ble Fredriksen på spøk kalt «Sankt Inius».
Stavanger domkirke
[rediger | rediger kilde]I 1962 fullførte Fredriksen fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger domkirke, som en del av restaurasjonsarbeide.[3] Statuene i kleberstein er i høygotisk stil og framstiller sankt Katarina (1347-80), sankt Birgitta (1303-73), Stavanger domkirkes tidligere skytshelgen sankt Svithun (død ca. 863) og sankt Vincent (død ca. 304). De fire er utstyrt med tradisjonelle attributter: sankt Katarina med sverd og marterhjul, sankt Birgitta med bok, sankt Svithun med bok og bispestav og sankt Vincent med møllehjul og ravn. Fredriksen valgte fire av de helgenene som er knyttet til de tolv altrene som er kjent fra 1400-tallet i kirken.
Utmerkelser og tillitsverv
[rediger | rediger kilde]På Verdensutstillinga i Barcelona 1929 fikk Fredriksen æresdiplom.
Fredriksen var viseformann i Bildende Kunstneres Forening fra 1945 og formann i perioden 1951-55. Han deltok i etableringen av Norsk Billedhoggerforening i 1946,[4] og han var medlem av Nasjonalgalleriets råd og innkjøpskomite, og medlem av den faste jury til Høstutstillingen.
I 1969 ble Fredriksen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[5]
Stavanger kommune deler ut en årlig kulturpris, der premien omfatter statuetten «Pike med sjal», laget av Fredriksen.[6] Kunstneren fikk selv Stavanger Aftenblads kulturpris i 1958.
Liste over arbeider
[rediger | rediger kilde]- 1921 Den pukkelryggede (byste)
- 1925 «Gutten og bukken» i bronse. Statuen er i Byparken i Stavanger. Den er laget i Paris.[7] Midler kom fra Bertha Berg, født Randulffs legat.[3]
- 1924–29 Apostelen Andreas og 13 andre figurer (kleberstein) for domkirkens vestfront, Nidarosdomen, Trondheim
- 1926 Pikehode (granitt), Najonalgalleriet
- 1929 Hyrdenes tilbedelse (relieff), Nidarosdomen
- 1930 Carl Adolf Dahl (bronse, helfigur), Trondheim Sentralstasjon
- 1931 Maria med Jesusbarnet, Nidarosdomen
- 1933 Statue av Peter Andreas Munch, bronse, Universitetsplassen i Oslo.
- 1934 Statuer utenfor Tinghuset i Bergen, «Visdommen» og «Rettferdigheten».
- 1935 Statue «Mor med unge», marmor. I Nasjonalgalleriet.[8][9]
- 1936 Skulptur «Introduksjon». I Trøndelag kunstmuseum.[10]
- 1938 Haakon Shetelig (byste, bronse), Historisk museum, Bergen
- 1940 Minnesmerke over Johan Svendsen, kvinnefigur med strengeinstrument, utenfor Oslo Konserthus.[11][12]
- 1943 Gravmonument over Jens Thiis (relieff, marmor), Vestre Gravlund, Oslo
- 1948 Statue av Lars Hertervig, granitt, Hertervigs plass i Stavanger. Midler fra Stavanger Byselskap og Martha Berg, født Randulffs legat.[3]
- 1948 Statue av et par, som tilhører Riksmuseet på Island.[13]
- 1948 Relieffet «Dommedag», Nidarosdomen, Trondheim.
- 1950 Byste av Peter Waage, Universitetet i Bergen[14]
- 1950 Byste av Cato Guldberg, Universitetet i Bergen.[14]
- 1950 Statue av Franklin D. Roosevelt, Rådhusplassen i Oslo. Førstepris i konkurranse.[12]
- 1952 «Frigjøringsmonumentet», Kirkenes.
- 1955 Hode, Gunnar Reiss-Andersen[15]
- 1957? Altertavle, Molde domkirke.
- 1957 Johan Halvorsen (bronse, helfigur), Drammen
- 1957 Krigsminnesmerke, Rambergan i Tromsø.
- 1961 Alfred Maurstad (byste, bronse), Nationaltheatret, Oslo
- 1962 Fire helgenstatuer i østfronten på Stavanger domkirke av kleberstein.[16]
- 1962 Byste av Vilhelm Bjerknes, Universitetet i Bergen.[17]
- 1963 Statue av Ole Halvor Holta, Notodden[18]
- 1964 Statue av Johan Sverdrup, Wessels plass i Oslo.[12]
- 1966 Byste av Sigfred Chr. Dyring. Torget i Stavanger.[3]
- 1970 Statue av Bergens skytshelgen St.Sunniva, Bergenhus festning, Bergen.
- 1971 Haakon 7 (bronse, helfigur), Kong Haakon VII's plass, Trondheim.
- 1972 Dyre Vaa (hode, bronse), Vaa-museet, Rauland
- 1974 Frihetens menn 1814 (utkast)
- 1981 Statue «Pike med sjal», bronse. Støpt etter en modell fra ca. 1960. Bjergstedparken i Stavanger.[3]
- Uten år Byste av Olav Duun, Det Norske Teatret.[15]
- Uten år Statuen «Sapho» av en sittende kvinne. I privat eie.[19]
- Uten år Olaf Nordhagen, Trondheim.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Monumentet "Krigens falne" på Rambergan i Tromsø, laget av Stinius Fredriksen, avduket 17. mai 1957. -
Jens Thiis' gravminne på Vestre gravlund i Oslo er utført av Fredriksen (1943). -
De fire kardinaldyder - Plakett som forteller om «De fire kardinaldyder», ved hovedinngangen til Bergen Tinghus. Fredriksen laget "Visdommen" og "Retfærdigheden" -
Carl Adolf Dahl i bronse og i helfigur. Det er fra 1930. Bildet er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling - Brattøra, Trondheim stasjon. -
Andreas med Andreaskorset i Nidarosdomen fra 1924. Den står i vestfasaden, i den laveste raden som nummer 7 fra venstre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]
- ↑ Leirdal, Kristofer (1996). Norsk billedhoggerforening 50 år: "Billedhoggerne og Nidarosdomen". Trondhjems kunstforening.
- ↑ Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 6 Mellomkrigstid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 267. ISBN 82-05-12270-9.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 Skulptur i Stavanger. Stavanger kommune. 1999. ISBN 8299517109.
- ↑ Skulptur i Norge. Graffiti Editions. 1997. s. 6. ISBN 8291861005.
- ↑ runeberg.org. Hvem er hvem 1973
- ↑ stavanger.kommune.no Arkivert 25. november 2011 hos Wayback Machine.. Stavanger kommunes kulturpris. Besøkt 18. juni 2012
- ↑ Tekst på statuen.
- ↑ Høydepunkter fra Nasjonalgalleriets samlinger. Oslo: Galleriet. 1990. s. 54, 56. ISBN 8290744137.
- ↑ Alsvik, Henning (1953). Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre. Gyldendal. s. 411.
- ↑ 50 hovedverk fra Trondhjems kunstforenings faste samling. Adresseavisen. 1994. s. 30f. ISBN 8271640348.
- ↑ Tanja Franzen. Undersøkelse og forslag til behandling av marmorskulptur av Stinius Fredriksen, dedikert komponisten Johan Svendsen i 1940. Masteroppgave i objektkonservering, UiO 2008
- ↑ 12,0 12,1 12,2 Wikborg, Tone (1986). Skulpturer og minnesmerker i Oslo. Aschehoug. ISBN 8203153003.
- ↑ Stavanger Aftenblad: Rogalandshimmelen den vakreste av alle, 15.10.1966. Statuen er avbildet.
- ↑ 14,0 14,1 Hans byster av Waage og Guldberg ble i 1964 gjengitt på to norske frimerker i anledning 100-årsjubileet for Massevirkningsloven; jfr NK 551 hos dnf.as
- ↑ 15,0 15,1 Norske portretter. Forfattere. Gyldendal. 1956. s. 225, 239.
- ↑ Stavanger Aftenblad: Ringen sluttet, 30.6.1962.
- ↑ uib.no Arkivert 20. juni 2013 hos Wayback Machine.. Byste av Vilhelm Bjerknes. Besøkt 26. februar 2012.
- ↑ notodden.no[død lenke]. Kunst i Notodden. Besøkt 18. juni 2012
- ↑ Stavanger Aftenblad: Brukte morsarvet til å kjøpe et minne om mor, 27.2.2009.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lau Albrektsen, Jan Hendrich Lexow, Bodil Wold Johnsen (1986). Skulptur i Stavanger. Stavanger: Stavanger kommune. ISBN 82-991338-1-5.
- Durban, Arne (1942). Norsk skulptur gjennom hundre år. Dreyer. s. 98f.
- Parmann, Øistein (1969). Norsk skulptur i femti år. Dreyer.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata