Sten Lundbo

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sten Lundbo

Sten Fredrik Lundbo (født 18. november 1940 i Bergen) er en norsk tidligere diplomat. Lundbo er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole (1967).[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lundbo ble ansatt i utenrikstjenesten 1967.[2] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Bangkok fra 1969 til 1972.[3] Som ambassadesekretær var han norsk formidler i Bangkok under en dialog som Norge formidlet mellom Thailand og Kina i 1971.[4] Han var ambassadesekretær ved ambassaden i Paris fra 1972 til 1975 og arbeidet deretter tre år som førstekonsulent i Utenriksdepartementet.[5] I 1978 ble Lundbo utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementets planleggingsavdeling.[6]

I januar 1982 tiltrådte Lundbo som ambassaderåd ved Norges faste delegasjon i Genève.[7] og var den første norske embetsmann som i full stilling dekket forhandlingene i Nedrustningskonferansen (CD) i Genève.[8] Han ble utnevnt til ministerråd og nestkommanderende ved den norske delegasjonen i Genève i 1986.[9] Han tiltrådte som avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet i 1989 med ansvar for Norges deltakelse i internasjonale eksportkontrollregimer.[10] I 1995 ble Lundbo ambassadør til Europarådet i Strasbourg.[11] og i 2000 ambassadør i Warszawa.[12] Etter 38 år i utenrikstjenesten gikk han av med pensjon i 2005.[13]

Lundbo har vært medlem i den norsk-svenske kommisjon om samarbeide på forsvarsmateriellområdet og av rådet for Norsk utenrikspolitisk institutt.[14]

Internasjonale oppdrag[rediger | rediger kilde]

Oppgaver som pensjonist[rediger | rediger kilde]

Siden 2009 har Lundbo har vært tilknyttet Store norske leksikon som fagansvarlig.

Han var leder av Horten kirkelige fellesråd 2013–2015.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han er tildelt følgende utenlandske ordener:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Tvedt, Knut Are (15. oktober 2017). «Sten Fredrik Lundbo». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 25. januar 2019. 
  2. ”Aspiranter opptatt til utenrikstjenesten”, Aftenposten, morgenutgaven, 5. september 1967, s. 9.
  3. Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1972, utgitt av Utenriksdepartementet.
  4. Sten Lundbo: Norsk formidling mellom Thailand og Kina i 1971 Arkivert 5. desember 2021 hos Wayback Machine. - Internasjonal politikk nr. 4-2005,s. 433–436, utgitt av Norsk Utenrikspolitisk Institutt
  5. Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1976, utgitt av Utenriksdepartementet.
  6. Offisielt fra statsråd. regjeringen.no, 22. september 1978.
  7. Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 8. januar 1982.
  8. ”Norge i viktig organ for nedrustning”, Aftenposten, morgenutgaven, 1. februar 1982.
  9. Norges diplomatiske og konsulære representasjon i utlandet 1987, utgitt av Utenriksdepartementet.
  10. Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 27. januar 1989.
  11. . Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 7. april 1995.
  12. Offisielt fra statsråd, regjeringen.no, 19. mai 2000.
  13. ”Tilbakeblikk: En fornøyd pensjonist ser tilbake”, UDPOSTEN, Husorgan for utenrikstjenesten, nr. 2, juni 2006.
  14. «Sten Lundbo» Arkivert 21. februar 2019 hos Wayback Machine., Forvaltningsdatabasen, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 21. september 2014.
  15. Utenriksdepartementets pressemelding av 28. august 1981 om Nedrustning og utvikling.
  16. Fremskritt for rakettkontroll". Aftenposten. 3. juli 1992
  17. Utenriksdepartementets pressemelding nr. 206/95 av 19. desember 1995 om Enighet om multilateralt eksportkontroll-forum for konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi
  18. 80 års omtale i Aftenposten 18. november 2020
  19. Norges statskalender 2008.
  20. «Finlands venner hedres», Aftenposten, 23. mars 1994, s. 10.
  21. UD posten, nr. 1/1996.
  22. «Ungarsk orden til Sten Lundbo», Aftenposten, morgenutgaven, 1. november 1996, s. 10.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata