Stanghammer
En stanghammer er en mindre mekanisk fallhammer som ble brukt i jernproduksjon, særlig på 1600–1800-tallet. Stanghammere ble opprinnelig drevet av et vannhjul, senere også damp, og fungerte som en slags forløper til moderne industrimaskiner.[1] De ble brukt til å smi spesielle produkter ferdig, i motsetning til stangjernshammere som bearbeidet råjern til stangjern, et slags prefabrikat formet til videre produksjon.
Stanghammere til bestemte formål kunne anta navn etter formålet og størrelse etter behovet. For eksempel kunne en stanghammer brukt til produksjon av spiker bli kalt spikerhammer.[1]
Vannhjulet utgjorde kraftkilden og ble drevet rundt av strømmende vann. Stangen er en lang bjelke som vippes opp og ned av hjulets rotasjon. I den ene enden av stangen var det et hammerhode, som slår ned på det glødende jernet som ble lagt på en ambolt av et ilbud for å formes. Stangen var balansert kom en kam og løftet av ujevnhetene i vannhjulet. Ilbud var personen som la jernet på ambolten og fjernet det etter smiing.
Avhengig av utforming og vannkraften kunne denne typen hammere slå med enorm kraft og presisjon, og var helt avgjørende for å forme jern til spiker, verktøy og våpen.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «spikerhammer». I: Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. ‹https://naob.no/ordbok/spikerhammer› (hentet august 2025).
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata