Ståle Dingstad
| Ståle Dingstad |
|---|
Ståle Dingstad (født 1965) er en norsk akademiker som er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.[1]
I 2002 tok han doktorgraden (dr.art.) med en avhandling om Knut Hamsun.[1]
Dingstad forsker blant annet på bokhistorie. Sammen med Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy skrev han boken Litterære Kretsløp : Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo, som ble gitt ut i 2017 på Dreyers Forlag.[2]
Dingstad er kanskje mest kjent for sitt arbeid med fremstillinger av minoriteter, spesielt jøder, i nordisk litteratur, hvordan fremstillingene har endret seg i historisk perspektiv, og hva slags sammenheng man kan se mellom disse nedskrevne tankebildene og de handlinger minoriteter blir utsatt for. I den forbindelse har han blant annet gitt ut boken Hamsun og Holocaust (2021, Dreyers Forlag),[3][4]som tar sikte på å undersøke, presentere og klargjøre hva Hamsuns antisemittisme betød i praksis for hans samtid og hans litteratur. Etter at denne boken var blitt publisert verserte en lang debatt i flere riksdekkende medier om forholdet mellom Hamsuns litteratur, hans antisemittisme og det lesende samfunns holdninger til dette. Dingstad måtte også tåle en del kritikk fra de som syntes han var i overkant bombastisk i sine slutninger, spesielt da han i en kronikk i Morgenbladet med tittelen 'Hvor lenge skal estetikken unnskylde etikken i Knut Hamsuns forfatterskap?'(Dingstad 2021) argumenterte for å legge ned Hamsunsenteret.[5]Som en alternativ løsning foreslår han at senteret kan omgjøres '(....) til et formidlingssenter for landets urbefolkning og nasjonale minoriteter der en vesentlig del av oppmerksomheten vies Hamsuns bidrag til folkemordet på jødene.'[6] Denne kronikken ville ta et oppgjør med en rådende dobbeltholdning ovenfor Hamsun, der et skarpt skille mellom forfatterens politiske ideologi på den ene siden og estetikken i hans skjønnlitteratur på den andre, var til hinder for å se ideologiens innvirkning på det dikteriske, ifølge Dingstad.
Alvhild Dvergsdal, fag-og forskningsansvarlig ved Hamsunsenteret i 2021, svarte på kritikken fra Dingstad angående Hamsunsenterets samfunnsoppgave i Morgenbladet, 07.mai 2021 med kronikken 'Vi kjenner nå på sterk lyst til å samle Hamsun-fagpersoner, kritikere og forfattere.'[7]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «hf.uio.institutt for lingvistiske og nordiske studier». u.d. Besøkt 6. januar 2025.
- ↑ «Tekstkritisk norsk bokhistorie». Norsk bok- og bibliotekhistorisk selskap. 3. desember 2017. Besøkt 6. januar 2025. «Litterære kretsløp: bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo utkom oktober 2017. Boka behandler sentrale forfatterskap og velkjente verk i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene ut fra en bokhistorisk synsvinkel.»
- ↑ Hoem, Knut (21. mai 2021). «Et diskutabelt oppgjør med Knut Hamsun». nrk.no.
- ↑ Langdal, Jon (16. februar 2022). «Dingstads moralske overskot». Agora. 3. 39: 245–254. ISSN 0800-7136. doi:10.18261/issn.1500-1571-2021-03-17. Besøkt 5. mars 2025.
- ↑ «Hvor lenge skal vi fortsette å feire Hamsun? Ståle Dingstad argumenterer for å legge ned Hamsunsenteret.». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 9. mars 2025.
- ↑ «Hvor lenge skal vi fortsette å feire Hamsun? Ståle Dingstad argumenterer for å legge ned Hamsunsenteret.». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 9. mars 2025.
- ↑ «Hamsunsenteret svarer: Intet mål om å demonisere eller glorifisere Hamsun.». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 9. mars 2025.