Speilegg
Speilegg (fra tysk Spiegelei,[1] muligvis opprinnelig fra fransk oeuf au miroir,[2]) også kalt stekt egg, er en betegnelse for egg (som oftest hønseegg) som er skilt fra eggeskallet og stekt i panne.[1]
Egget består av plomme og hvite, foruten skallet. Eggeplommen ligner en gul halvkuppel og er dekket av en hinne som holder fast formen. Det er trolig denne halvkuppelformede plommen som er opphavet til forstavelsen «speil», siden kuppelformede speil var vanlig mange steder i Europa i middelalderen. Plommen har kanskje minnet om et sånt speil.[2]
Speilegg kan være en rett i seg selv, men også inngå som en ingrediens i en lang rekke av ulike matretter. Alene spises speilegg ofte på en skive brød eller sammen med bacon (egg og bacon) eller karbonade (patentsmørbrød). Andre steder kan i verden er kanskje karbonaden byttet ut med hamburger, schnitzel eller biff og lignende. Speilegg er vanlig både til frokost, lunsj og middag og kveldsmat, men kanskje mest typisk som en delrett sammen med andre matvarer. Et eksempel er såkalt full engelsk frokost og den tradisjonelle norske bondefrokosten, kanskje i konkurranse med kokt egg.
Både speilegg og kokt egg inngår naturlig til frokost ved internasjonale hoteller, men plommen serveres ikke som rennende (myk). Dette skyldes at egg mange steder er infisert av salmonellabakterier. I Norge er derimot ikke dette et problem, så man kan forvente at egg serveres med både myk og hard plomme, enten det er speilegg eller kokt egg.
Steking av egg
Et perfekt stekt speilegg skal ha stivnet eggehvite uten å være brent i kantene. Hinnen som dekker plommen skal akkurat ha rukket å fastne, mens plommen i seg selv skal være myk og rennende når hinnen brytes. Eggehvite begynner å stivne fra 70 ℃. Blir eggehviten brent i kantene er det benyttet for høy varme under steking. For høy varme fører også til at hinnen som dekker plommen ikke helt rekker å fastne, spesielt i overgangen mellom plomme og hvite.
Når egg knekkes i en varm stekepanne vil formen det antar avsløre om egget er helt eller bare delvis ferskt. Helt ferske egg vil nemlig ikke flyte utover i pannen, noe delvis ferske egg vil gjøre. Dette skyldes at eggehviten blir mer tyntflytende med alderen, fordi ovomucinet i hviten brytes ned.
Noen vil gjerne ha speilegget sitt snudd i pannen og stekt på begge sider. Det er vanlig å bare snu speilegget et lite øyeblikk, så det akkurat rekker å få stekehinne over plommen. Andre vil kanskje ikke ha speilegget snudd, men heller stekt under lokk. Da holder plommen seg mer rennende, samtidig som hinnen over plommen stivner og blir hvit.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «speilegg». I: Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <https://ordbokene.no/bm/55892> (hentet 05.01.2026).
- ↑ 2,0 2,1 Red. (2001). «Hva er opprinnelsen til ordet speilegg?» (PDF). SPRÅKnytt. 29 (4): 27. Besøkt 6. september 2021.
Kilder
- «Speilegg», fra nettstedet matprat.no
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata