Dette er en god artikkel.

Songs from a Room

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Songs from a Room
FormatLP (stereo)
Artist, bandLeonard Cohen
UtgittApril 1969 (CD 1990)
Innspiltseptember–november 1968, Columbia Studio A, Nashville
Sjangerfolkrock
Lengde36:13
PlateselskapColumbia Records
Produsent(er)Bob Johnston
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Songs of Leonard Cohen
(1967)
Songs from a Room
 Songs of Love and Hate
(1971)

Songs from a Room er Leonard Cohens andre musikkalbum, utgitt i 1969. Det nådde 63.-plass på Billboard-listen. Den regnes som like vellykket, men mindre enhetlig enn debutalbumet vel et år tidligere.[1]

Joni Mitchell overtalt sin daværende samboer, David Crosby, til å spille Cohens andre album. Cohen reiste til Los Angeles og begynte innspilling i Columbias studio der. Samarbeidet med Crosby fungerte ikke. Cohen møtte i Los Angeles tilfeldigvis på Bob Johnston som var en ledende produsent på den tiden.[2] I september 1968 reiste Cohen til Nashville. Nashville var USAs nest største musikkby, etter New York. Der ble han kjent med country-/americana-musikeren Charlie Daniels som også medvirket på innspillingen og som senere var med i Cohens turnéband. Songs from a Room er Cohens mest countrypregede utgivelse.[3][4]

Platen ble innspilt i Columbia Records' studio A i Nashville fra september til november 1968, produsert av Bob Johnston (1932-2015). Johnston hadde produsert flere av Bob Dylans viktige album tidligere på 1960-tallet blant annet John Wesley Harding.[5][6][7] Johnston var Columbias ledende produsent av folkrock og hadde nylig produsert Johnny Cash album Folsom Prison og Simon & Garfunkels Bookends Johnston valgte selv ut studiomusikerne.[8][2] I forhold til debuten fra året før er dette albumet mer preget av countrymusikk, og instrumenteringen inkluderer munnharpe. Ron Cornelius (1945-2021) spilte gitar.[9]

Albumet er listet i boken 1001 album du må høre før du dør og beskrives der som enda mer melankolsk enn debuten Songs of Leonard Cohen. Albumet tematiserer livslede, romantikk, seksualitet og vennskap.[10] Billboard beskriver albumet som en klassiker preget av en naken, dyster og enkel stil.[11] Albumet beskrives som lavmælt og dystert.[12] Albumet nådde 2.plass på britiske lister, solgte godt i mange land i Europa og ble stort sett godt mottatt av kritikerne.[13] Den befestet Cohens omdømme som «kronprinsen av pessmisme».[8]

Den franske musikeren Red gav i 2001 ut en nyinnspilling av hele albumet.[14]

Albumcoveret viser at sort-hvitt portrett av Cohen og baksiden har et foto av Marianne Ihlen ved skrivemaskinen. Albumets suksess gjorde at Cohen bestemte seg for å dra på turne for først gang; turneen omfattet bare Europa og begynte i Hamburg 4. mai 1970.[8]

En remastret CD med to bonusspor ble utgitt i 2007.[15][16]

Sporliste

Charlie Daniels (1936-2020) medvirket på gitar og fiolin
Foto: US Air Force, 2008
  • Skrevet av Cohen der annet ikke er angitt
  1. «Bird on the Wire» (3.26)
  2. «Story of Isaac» (3.36)
  3. «A Bunch of Lonesome Heroes» (3.15)
  4. «The Partisan» (3.26), melodi: Anna Marly, engelsk tekst: Hy Zaret
  5. «Seems So Long Ago, Nancy» (3.39)
  1. «The Old Revolution» (4.46)
  2. «The Butcher» (3.19)
  3. «You Know Who I Am» (3.29)
  4. «Lady Midnight» (2.59)
  5. «Tonight Will Be Fine» (3.50)
  1. «Like a Bird» (3.20), tidlig «Bird on the Wire»
  2. «Nothing to One» (2.17), tidlig «You Know Who I Am»

Sanginformasjon

Med unntak av «A Bunch of Lonesome Heroes» og «The Old Revolution» har han fremført alle live.

Sangen «Priests» (av Cohen) ble spilt inn, men ikke utgitt. Judy Collins sang den på albumet Wildflowers fra 1967.[18]

«Bird on the Wire»

I 1960-årene bodde han sammen med Marianne Jensen på den greske øya Hydra (hun er avbildet i hjemmet på omslagets bakside). Cohens hus på Hydra var lenge uten vann og elektrisitet. Hun hjalp ham ut av en depresjon ved å rekke ham gitaren, hvorpå Cohen begynte å komponere denne sangen – inspirert av fugler som landet på de strømledningene som akkurat var strukket frem til huset has, fulgt opp av minner om fuktige netter på Hydra. Sangen ble fullført tre år senere.[19] Teksten er allegorisk og preget av paradokser.[20] Han skrev den ferdig i et motell i Hollywood og har også gjort endringer i ettertid (som dem på Cohen Live).

Midnight Choir, opprinnelig kalt The Hashbrowns, tok nytt navn fra verselinjen «Like a bird on the wire, like a drunk in a midnight choir».[21]

Judy Collins gav ut en innspilling året før (1968) på albumet Who Knows Where the Time Goes. Collins lyse og klare stemme gir sangen en letthet sammenlignet med Cohens bariton.[18] Fairport Convention var begeistret for Leonard Cohen og covret flere av hans sanger på slutten av 1960-tallet. Bird on a Wire ble innspilt i 1968 og gitt ut som del av albumet Heyday i 1987.[22]

Mange andre artister har spilt inn sangen, ofte under navnet «Bird on a Wire». Cohen har ved noen anledninger fremført Serge Lamas frie franske gjendiktning, «Vivre tout seul». Rolling Stone mener at Joe Cockers versjon er den beste med dramatisk rytme fremstiller tyngden av tristhet.[23] Willie Nelson laget en versjon i sin egen i country-stil.[24] The Telegraph mener at Johnny Cash fremføring er en av beste Cohen coverversjonen.[25]

Robert Altman brukte en coverversjon i filmen A Wedding (1978).[26][27]

I 1993 sang Kirsten Bråten Berg den norske gjendiktningen «Spurv på en snor» av Håvard Rem på albumet Hadde månen en søster: Cohen på norsk (Kirkelig Kulturverksted). Vårt Land og Dag og Tid omtaler Bergs bidrag som det beste på albumet[28][29][30][31]

«Story of Isaac»

Det er en allegorisk tekst om ensomhet.[20] Språket er inspirert av historien om Isak fra Første Mosebok der gud ber Abraham ofre sin egen sønn. Cohen gjenforteller først den bibelske historien og advarer deretter mot overgrep mot uskyldige med Isak som forteller.[20][32] Cohen advarer mot å tilsidesette og utnytte barn på grunn av fedrenes fanatisme og uklokskap.[33] Cohen kommenterte selv «we’re always going to set up people to die for some absurd situation that we define as important».[34]

Judy Collins gav ut en innspilling med litt forskjellig tekst året før (1968) på albumet Who Knows Where the Time Goes.[18]

«The Partisan»

Anna Marlys pass fra de frie franske styrkene, 192

«The Partisan» var den første låten Cohen ikke hadde skrevet selv.[35] Cohen kom i kontakt med denne sangen i boken The People's Songbook som ung mann på sommerleir.[35] Originalen er fra annen verdenskrig og er basert på den franske teksten «La complainte du partisan» (av motstandsmannen Emmanuel d'Astier de La Vigerie, alias Bernard), som omhandler det vanskelige livet til en partisan. Den ble en antifascistisk hymne under krigen. Russiskfødte Anna Betoulinsky komponerte denne og mange andre melodier under navnet Anna Marly (1917-2006) i eksil i London. Den engelske gjendiktningen er fra 1944 ved Hy Zaret, det er ikke en direkte oversettelse.[36][37]

Cohen fremfører den på engelsk men med fransk tekst når kvinnekoret slutter seg til. I originalen var det tyske soldater som truet («The Germans came to my home»), mens Cohen endret teksten slik at det ikke fremgår hvem soldatene var («When they poured across the border»). Cohens tekst er løsrevet fra den konkret tyske okkupasjoen av Frankrike og handler i stedet om krig, okkupasjon, solidaritet og vennskap mer generelt.[38] Han og produsent Bob Johnston dro visstnok til Frankrike for å ta opp korvokalene der for å oppnå større autentisitet.[35]

Den franske versjonen har blitt innspilt av blant andre Germaine Sablon (1945) og Yves Montand (1955).[37] «The Partisan» er også kjent i fremføring av Joan Baez og Buffy Sainte-Marie.[36][37]

«Seems So Long Ago, Nancy»

Nancy var ei jente han kjente som begikk selvmord 21 år gammel. Hun hadde ifølge låten fått et barn utenfor ekteskap som familien på grunn av sin sosiale status presset henne til å oppgi. Det er uklart om Cohens fremstilling stemmer helt med den virkelige historien. Innspillingen er preget av enkel instrumentering. Cohen gjorde en kjent fremføring av låten på Isle of Wight Festival i 1970[35][39][10]

På albumet Live Songs fremfører han en versjon kalt bare «Nancy».

«You Know Who I Am»

Erling Aadland beskriver denne låten som metapoetisk og allegorisk med sentrale motiver som kjærlighet, ensomhet og desperasjon.[20] Sidsel Endresen sang Håvard Rems norske gjendiktning «Du vet hvem jeg er» på Hadde månen en søster.[29]

«Tonight Will Be Fine»

Teddy Thompson (født 1976) medvirket til filmen Leonard Cohen: I'm Your Man (2005) med Tonight Will Be Fine.

Denne låten omhandler en som nyter et kjærlighetsaffære mens han er fullt klar over at den snart er over.[5][10] Den er relativt munter og i livlig countrystil.[20][40]

Den ble fremført av britiske Teddy Thompson under hylles til Cohen i 2005 og kom med på konsertfilmen Leonard Cohen: I'm Your Man.[41]

Medvirkende

Litteratur

Referanser

  1. ↑ Marcussen, Tor (1988). Historien om rock. 12. Jordnært og svevende. Stabekk: Den norske bokklubben. s. 17. ISBN 8252518125. 
  2. ↑ 2,0 2,1 Simmons (2013) s. 217, s 235.
  3. ↑ Simmons (2013) s. 226
  4. ↑ «Ladies and Gents, Leonard Cohen». Rolling Stone. 4. februar 1971. Besøkt 17. mars 2017. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Beviglia, Jim (3. oktober 2025). «The Leonard Cohen Lyric About a Love on Its Last Legs». American Songwriter (på English). Besøkt 31. mars 2026. 
  6. ↑ Holmes, Mannie (19. august 2015). «Bob Johnston, Producer of Dylan and Johnny Cash, Dies at 83». Variety (på English). Besøkt 31. mars 2026. 
  7. ↑ Williams, Richard (18. august 2015). «Bob Johnston obituary». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 31. mars 2026. «With Dylan, Johnston went on to produce the albums John Wesley Harding, Nashville Skyline, New Morning and Self Portrait. His work with Cohen included Songs from a Room, Songs of Love and Hate, and a live album.» 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 Nadel, Ira B. (2008). Leonard Cohen. Oslo: Libretto forl. ISBN 9788278861868. 
  9. ↑ https://www.robertsoncountyfuneralhome.com/obituary/Ron-Cornelius
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 Dimrey, Robert (red.) (2006). 1001 album du må høre før du dør. Oslo: Orion (norsk utgave). 
  11. ↑ Hart, Ron (2. februar 2018). «Leonard Cohen’s ‘I’m Your Man’ Album Turns 30: Artists Reflect on the ‘Dark,’ ‘Cheesy’ Masterpiece». Billboard (på English). Besøkt 4. april 2026. 
  12. ↑ Bakke, Asbjørn (2013). Rockens største og beste. Oslo: Cappelen Damm faktum. ISBN 9788202400460. 
  13. ↑ Rem, Håvard (2015). Leonard Cohen. Küenholdt forl: [Drammen]. ISBN 9788299977616. 
  14. ↑ Red - Songs From A Room (på English). 2001. Besøkt 4. april 2026. 
  15. ↑ NME (9. januar 2007). «Early Leonard Cohen albums to be reissued». NME (på English). Besøkt 29. mars 2026. 
  16. ↑ «Leonard Cohen: «Songs Of Leonard Cohen», «Songs From A Room», «Songs Of Love And Hate» (Columbia/SonyBMG». VG (på norsk). 23. mai 2007. Besøkt 29. mars 2026. 
  17. ↑ Schneider, J. (2009). Whispering Pines: The Northern Roots of American Music from Hank Snow to The Band. ECW Press.
  18. ↑ 18,0 18,1 18,2 Patton, Alli (2. april 2023). «6 Leonard Cohen Classics First Recorded by Judy Collins». American Songwriter (på English). Besøkt 31. mars 2026. 
  19. ↑ Simmons (2013) s.219
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 20,3 20,4 Aadland, Erling (2003). Love itself. Oslo: Spartacus. ISBN 8243002367. 
  21. ↑ Norsk pop & rockleksikon. Oslo: Vega. 2005. ISBN 8292489096. 
  22. ↑ «Six of the best Leonard Cohen covers». BBC News (på English). 11. november 2016. Besøkt 30. september 2023. 
  23. ↑ Harris, Keith (11. november 2016). «10 Great Leonard Cohen Covers». Rolling Stone (på English). Besøkt 30. september 2023. 
  24. ↑ «10 great Leonard Cohen cover songs». Calgary Herald. 16. november 2012. 
  25. ↑ «Leonard Cohen: 10 great covers». Telegraph.co.uk (på English). 21. juni 2013. Besøkt 25. mars 2017. 
  26. ↑ http://www.imdb.com/title/tt0078481/soundtrack
  27. ↑ https://www.theguardian.com/music/musicblog/2011/oct/06/songs-leonard-cohen
  28. ↑ "Plutselig til stede". Vårt Land, 6. oktober 1993, s. 18.
  29. ↑ 29,0 29,1 Skjervøy, Audun: "Nedtur på norsk" Dag og Tid, 30. september 1993, s. 8.
  30. ↑ Rem, Håvard (1999). Bob Dylan. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205267553. 
  31. ↑ Hammerø, Tor (14. desember 2014). «Stemma over alle stemmer». Nettavisen (på norsk). Besøkt 31. mars 2026. 
  32. ↑ Kvalvaag, Robert (2003). Fra Moses til Marley. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8276749313. 
  33. ↑ Henriksen, Jan-Olav (1999). På grensen til Den andre. Oslo: Ad notam Gyldendal. ISBN 8241710631. 
  34. ↑ Varkøy, Ø. (2026). Fra søndagsskolen til Leonard Cohen. Kirke og Kultur, 131(1), 83–95. https://doi.org/10.18261/kok.131.1.8
  35. ↑ 35,0 35,1 35,2 35,3 Ratcliff, M. (2012). Leonard Cohen: The music and the mystique. Omnibus Press.
  36. ↑ 36,0 36,1 Patton, Alli (29. mars 2023). «Who Wrote Leonard Cohen's "The Partisan?"». American Songwriter (på English). Besøkt 29. mars 2026. 
  37. ↑ 37,0 37,1 37,2 «Anna Marly». The Independent (på English). 21. februar 2006. Besøkt 29. mars 2026. 
  38. ↑ «Traveling Light: Farewell to Leonard Cohen». Los Angeles Review of Books. 15. november 2016. Besøkt 29. mars 2026. 
  39. ↑ Whatley, Jack (11. november 2020). «Leonard Cohen's heart-wrenching performance of 'Nancy'». faroutmagazine.co.uk (på English). Besøkt 4. april 2026. 
  40. ↑ Simmons (2013) s.257
  41. ↑ Beviglia, Jim (11. desember 2023). «Covering Cohen: 5 Times Artists Did Leonard Cohen Songs Justice, and Then Some». American Songwriter (på English). Besøkt 31. mars 2026. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Songs_from_a_Room&oldid=311834»