Solveig Levin

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Solveig Levin

Solveig Margrethe Levin (1914-2023) var en norsk holocaustoverlever og musikkpedagog.

Etter krigen arbeidet Levin for sin fars magasin, kalt Bernsteins Magasin, og senere var hun styrer for to musikkbarnehager i Oslo.

Hun døde 24. desember 2023, fem dager før hun ville ha fylt 109 år.[1]

Bakgrunn

Solveig Margarethe Bernstein, senere med etternavnet Levin, ble født 29. desember 1914 i Kristiania (Oslo).[2] Foreldrene var Mendel Bernstein og Elise Kazerginsky som utvandret fra Litauen (da en del av Det russiske keiserriket) til Norge på slutten av 1800-tallet.[3] Mormor og morfar, Bertha og Samuel Kazerginski, kom fra Vilnius til Norge i 1885 for å arbeide på Conrad Langaards tobakksfabrikk og bryllupet samme år var trolig det første jødiske bryllupet i Norge.[4][5]

Hun giftet seg i 1938 med pianisten Robert Levin, de ble foreldre til Mona Levin og Sidsel Levin. Sidsel ble født i Sverige der de var flyktninger under andre verdenskrig.[6]

Andre verdenskrig

I 1942 ble et mange av jødene i Norge arrestert og deportert til konsentrasjonsleiren Auschwitz. Familien Levin klarte på dramatisk vis å flykte til Sverige.[7][8] Høsten 1942 ble eiendeler og leilighet beslaglagt og Solveig Levin måtte melde seg hos politiet hver dag. Dagen for den store deportasjonen med Donau, 26. november, gikk hun til politiet i Nobels gate. Politimannen i skranken hysjet på henne og viftet henne ut av lokalet; nazisten på naborommet var trolig involvert i arrestasjon av jøder som skulle deporteres. Solveig og datteren Mona skjulte seg deretter noen dager i en leilighet og fikk falskt identitetsbevis på navnet "Solveig Kristoffersen" av undergrunnsbevegelsen. Robert Levin hadde krysset grensen noen dager tidligere.[9][4]

I november 1942 kom Solveig Levin seg til Ørje og ventet på familien Skogstads gård før de krysset grensen. Midten på natten ledet Iver Skogstad selv følget. Det var 18 minusgrader og barfrost. Mona Levin var 3 år gammel og skrek slik at flyktningene fryktet å bli avslørt. Mona fikk sovemedisin for å være stille og overlevde såvidt den sterke medisinen. Iver Skogstad hjalp til sammen 500 mennesker over grensen til Sverige; han ble senere arrestert og torturert i mange dager.[10][11] Mange av hennes slektninger ble drept i Auschwitz, blant dem hennes bror Sigmund Ernst Bernstein.[12][13]

Litteratur

  • Levin, Mona: Mors historie, Kagge, 2015, ISBN 9788248916130

Referanser

  1. ↑ «Solveig Levin fikk et langt og rikt liv». www.aftenposten.no. 30. januar 2024. Besøkt 20. september 2024. 
  2. ↑ «Solveig Levin (105 år) kan bli Årets osloborger: – Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er nominert». www.aftenposten.no. 15. desember 2020. Besøkt 24. november 2024. 
  3. ↑ «Solveig Levin (108) er død». VG. 27. desember 2023. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Bøgwald, Kristiane Nerdrum (27. desember 2023). «Solveig Levin (108) er død. Her er hennes fantastiske historie». www.vartoslo.no. Besøkt 20. september 2024. 
  5. ↑ Mendelsohn, Oscar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025233. 
  6. ↑ Levin, Robert (1994). Med livet i hendene. Storskriftforlaget. ISBN 8277900104. 
  7. ↑ «70 år siden Israels oppstandelse». VG. 28. november 2017. 
  8. ↑ Jødar på flukt. Samlaget. 1995. s. 193. ISBN 8252145817. 
  9. ↑ Levin, Mona (2016). Mors historie. Oslo: Kagge. ISBN 9788248918080. 
  10. ↑ Torjusen, Anette (4. desember 2015). «Mona Levin takker familien Skogstad for livet». NRK. Besøkt 20. september 2024. 
  11. ↑ Nøkleby, Berit (2000). Barn under krigen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203222064. 
  12. ↑ «Sigmund Ernst Bernstein». VG. 
  13. ↑ Våre falne. Bind 1.. Oslo: Grøndahl. 1949. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Solveig_Levin&oldid=322629»