Smithestrøm gård

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Smithestrøm gård
Smithestrøm gård i 2012
Beliggenhet
AdresseSmithestrømsveien 7, 3045 Drammen
LandNorge
StrøkStrømsgodset
StedDrammen
Historiske fakta
Eier(e)Jo Sellæg
ArkitektBrede Rantzau
Påbegynt1767
Ferdigstilt1788

Smithestrøm gård (Nedre Strøm) er tidligere tingsted og hovedgård i Strømsgodset. Gården ligger i Drammen kommune. Eiendommen var på 1800-tallet det største gårdsbruk i distriktet, og ble av landbrukspioneren, kaptein Smith, drevet i samdrift med enkesetet Sundland og gårdene Gulskogen, Pukerud og Imjelt. Innmarka på Smithestrøm ble utparsellert etter 1900 og tunet med hage ble i 1950-årene delt opp i flere selvstendige eiendommer.[1]

Hovedhuset er oppført som lystgårdsbygning. Gårdsanlegget omfatter også to sidebygninger fra omkring 1770 og 1870, en kjellerbygning fra 1820-årene, et vognskjul fra omkring 1710 og et lysthus fra 1799. De to siste er tilflyttet.

Gården er fødested for Christen Smith (1785-1816), Norges først professor i botanikk og økonomi. Smith var pioner i botanisk forskning i norsk fjellheim, på Kanariøyene og i Kongo, og han døde 31 år gammel i 1816 på ekspedisjon opp Kongofloden.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Navn[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige navnet på gården er Nedre Strøm. Gården fikk kallenavnet Smithestrøm etter familien Smith, som var eiere gjennom tre generasjoner. Medregnet familien Høeg, gikk gården i arv fra 1701 til 1857.[3]

Smithestrøm gård den 1. juni 1948.

Hovedbygningen[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen på Smithestrøm er distriktets eldste og største lystgårdsbygning. Den er utfomet i rokokkostil 1767-78 og ble i 1780-årene fullført med interiører i Louis-Seize-stil.[4] Byggverket avsluttet mestersnekker Brede Rantzaus virksomhet som velrenomert byggmester på Østlandet. Smithestrøm regnes som en av de best bevarte rokokkobygninger i landet og ble fredet i 1923.[5]

Huset ble reist av trelasthandler og skipsreder Gabriel Smith (1718–1769) og hans kone Petronelle Margrethe. Da bygningen ble fullført i 1788, var byggherrer og byggmester gått bort, og prosjektet ble ferdigstilt av sønnen Anders Smith. Neste generasjon, kaptein Gabriel Smith, var stortingsmann og bygdas ordfører gjennom 25 år.[6]

Fargelagt foto på postkort fra 1930-årene.

Selveiere[rediger | rediger kilde]

  1. Toller Henrik Lachmann, eier 1687-97.
  2. Generalløytnant Jens Maltesen Sehested (1649–1730), eier 1697-1701.
  3. Fogd i Buskerud Søren Høeg og Anna Margrete f. Blichfeldt (1683-1765), eiere 1701-65.
  4. Trelasthandler og skipsreder Gabriel Smith (1718–1769) og Petronelle Margrethe f. Høeg (1731–1778), hun sønnedatter, eiere 1765-78.
  5. Trelasthandler Anders Smith (1755–1813) og Alhed f. Stillesen (1765-1834), han sønn, eiere 1778-1813/1823.
  6. Kaptein Gabriel Smith og Petronelle f. Bang (1786-1870), han sønn, eiere 1813/1823-1855.
  7. Gårdbruker Isak Bjerknes (1815-84) i sameie med Andreas Olaus Borgen 1857-67.
  8. Broforpakter Andreas Olaus Borgen (1804-82), eier hovedbølet 1857-82.
  9. Carl Emil Bülow (1830-96) og Mina f. Christensen, han søstersønn, eiere 1882-96.
  10. Trelasthandler og fabrikkeier Christian Skamarken, eier 1896-98.
  11. Grosserer Nils Nilssen, svoger, eier 1898-1903.
  12. Ole O. Forseth, eier 1903-09.
  13. Grosserer Emil Onshuus (1867-1934) og Karen f. Jensdtr. Larsen (1875-1958), eiere 1910-52.
  14. Karl P. Torrud, eier 1952-71.
  15. Jo Sellæg, eier fra 1976.
Flyfoto av gården i 1949, med den store hagen/parken på østsiden av bygningen.

Hage og parkområder[rediger | rediger kilde]

Hagen med allé, aksiale trapper og opprinnelig fire terrasser utgjør en grønn lomme i bydelen. Den historiske hagen ligger øst for hovedbygningen og antas å være etablert omkring 1770. Bevarte deler av parkanlegget er et viktig landskapstrekk i Drammensdalen.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Rustad, Anton B. (1931). Skogerboken. Drammen: Skoger kommune. 
  2. ↑ Munthe, Preben (2004). Christen Smith: botaniker og økonom. Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-22965-7. 
  3. ↑ Sellæg, Jo (2010). Drammen by i utvikling gjennom 400 år. Drammen: Brakar. ISBN 978-82-91263-14-4. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Sellæg, Jo (2014). Drammen - blott til lyst. Drammen: Sellæg AS. ISBN 978--82-91263-16-8. 
  5. ↑ «Bygningsvern». sellaeg.no. Besøkt 1. desember 2023. 
  6. ↑ Iuel, Alfdan. Drammensfamilien Smith. Drammen: Cappelen Smith. s. sider=30–41. 
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Smithestrøm_gård&oldid=668217»