Smalsøte
| Smalsøte | |||
|---|---|---|---|
| Fil:Dune Gentian Gentianella uliginosa (5908375372).jpg | |||
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Populærnavn | |||
| smalsøte | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | søterotfamilien | ||
| Tribus | Gentianeae | ||
| Slekt | bakkesøteslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktig eng og dynesenkninger | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa | ||
.jpg){kind=link}
Smalsøte (Gentianella uliginosa) er en ettårig urt i søterotfamilien som er utbredt i Nord-Europa.
Den blir 5–20 cm høy. Stengelen har 1–3 leddeler. Stengelbladene er bredt lansettformede og spisse. Krona er blåfiolett og fire- eller femtallig. Blomstringstida er august–september. Typiske voksesteder er fuktig eng, fordypninger på alvar, dynetrau, naturbeite og kildemyr.[2][3]
Smalsøte er utbredt i Nord-Europa fra Frankrike og De britiske øyer østover til Polen, Baltikum, Finland og vestlige Russland. Frøene spres sannsynligvis mest med havstrømmene. I Norge er arten kjent fra ca. 50 forekomster langs kysten fra Østfold til Ørland og Stjørdal i Trøndelag, men etter 2000 er den bare dokumentert fra 18 av forekomstene. Arten er knyttet til den truede naturtypen sørlige strandenger og har hatt sterk tilbakegang. I Norsk rødliste for arter 2021 har smalsøte status sterkt truet.[1][4][5]
En studie utført i Storbritannia viser at det er små genetiske forskjeller mellom smalsøte, engbittersøte (Gentianella amarella s.s.) og Gentianella anglica. I Plants of the World Online fra Kew Science regnes alle tre som underarter av bittersøte (Gentianella amarella), og det vitenskapelig navnet på smalsøte blir da Gentianella amarella subsp. uliginosa .[6][4]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av smalsøte Gentianella uliginosa for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
- ↑ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 473. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ↑ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 308. ISBN 82-512-0355-4.
- ↑ 4,0 4,1 «Gentianella amarella subsp. uliginosa». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 5. januar 2024.
- ↑ K. Marhold (2011). «Gentianella uliginosa». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 5. januar 2024.
- ↑ M.O. Winfield, P.J. Wilson, M. Labra og J.S. Parker (2003). «A brief evolutionary excursion comes to an end: the genetic relationship of British species of Gentianella sect. Gentianella (Gentianaceae)». Plant Systematics and Evolution. 237: 137–151. doi:10.1007/s00606-002-0248-3.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata