Sleipnerfeltet
Sleipnerfeltet eller Sleipner-området er samlenavn for gass- og kondensatfeltene Sleipner Øst og Sleipner Vest samt deres satellittfelter Loke, Grungne og Alfa Nord. Feltet ligger i blokkene 15/6, 15/8 og 15/9, i Nordsjøen rett vest for Egersund. Det ligger helt sørvest på Utsirahøyden, på egga ned mot Vikinggraben, 260 km vest for Rogaland. Operatør er Equinor.
Geologi[rediger | rediger kilde]
Ressursene i området ble oppdaget i 1974. Gassen ble funnet i sandstein, Huginformasjonen, som ble avsatt i callovtiden i mesozoikum. Sanden ble avsatt i et tidevannsdominert delta med tidevannsbanker og laguner.
Rørledninger[rediger | rediger kilde]
Opprinnelig var det inngått en salgsavtale for gass fra feltet mellom Statoil og British Gas Corporation som forutsatte ilandføring med rørledning til Teesside, men denne avtalen ble i 1985 stanset av den britiske regjeringen.
Gass fra feltet blir nå i stedet ført til lands i Emden og Zeebrugge gjennom rørledningssystemene Statpipe, Zeepipe og Europipe II. Kondensat blir ilandført med rørledning til Kårstø.
Leveranse fra Sleipnerfeltet startet 1. oktober 1993.
Den rå gass fra Sleipner har 9% CO2, og 19 millioner tonn CO2 er blitt lagret som væske i Utsiraformasjonens porøse sandstein og skifer fra 1996 til 2024.[1]
Fra oktober 2007 ble gass fra Ormen Lange-feltet ført i Langeled-ledningen fra Nyhamna via Sleipner Riser til Easington i England.
Sleipner Øst[rediger | rediger kilde]
Havdybden i området er 82 meter. Feltet er utbygd med Sleipner A, en kombinert bolig- boring og prosessplattform med betongunderstell (Condeep-plattform). I tillegg er stigerørsplattformen Sleipner R, prosessplattformen Sleipner T, og et fakkeltårn forbundet med Sleipner A via gangbroer. Prosessanlegg på havbunnen for satellittfeltene Loke og Grungne er knyttet til Sleipner A. Sleipner Øst startet produksjonen 1. oktober 1993.
Under bygging av Sleipner A inntraff 23. august 1991 en av de mest spektakulære ulykkene i norsk oljehistorie. Idet betongunderstellet skulle kobles sammen med prosessanlegget i Gandsfjorden ved Stavanger, førte en konstruksjonsfeil til at understellet uten forvarsel og meget raskt sank. Rystelsene da det enorme understellet traff bunnen på 200 meters dyp var kraftige nok til å gi utslag på seismisk måleutstyr, og kunne føles over hele Stavangerområdet. Et nytt understell ble likevel produsert raskt nok til at produksjonen kunne starte til planlagt tid. Ingen omkom i ulykken.
Sleipner Vest[rediger | rediger kilde]
Havdybden i området er 110 meter. Feltet er utbygd med Sleipner B, en brønnhodeplattform med stålrørunderstell, tilknyttet gassbehandlingsplattformen Sleipner T og prosessanlegg på havbunnen for satellittfeltet Alfa Nord. Sleipner B er normalt ubemannet og fjernstyrt fra Sleipner A. Sleipner Vest startet produksjonen 29. august 1996.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dickson, Daniel (26. februar 2024). «Norway’s Sleipner: Where CO2 has been buried in the rock since 1996». Vattenfall (på English).
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Store norske leksikon
- Sleipner på Aftenbladets interaktive sokkelkart Arkivert 6. mars 2013 hos Wayback Machine.
- Sleipner Øst – Faktaside hos Oljedirektoratets nettsted norskpetroleum.no Besøkt 11. august 2011
- Sleipner Vest – Faktaside hos Oljedirektoratets nettsted norskpetroleum.no Besøkt 11. august 2011
- Norsk oljemuseum - Sleipner Øst Besøkt 11. august 2011
- Norsk oljemuseum - Sleipner Vest Besøkt 11. august 2011