Sholes and Glidden skrivemaskin

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
A black typewriter decorated with ornate floral patterns sits affixed to an iron sewing machine stand with a treadle.
Sholes and Glidden skrivemaskin, produsert av E. Remington & Son
An ornately decorated typewriter with black lacquer, gold detailing and various floral arrangements
Redesignet med blomstrende ornamentikk, karakteristisk for Remingtons symaskiner.
En mer markedsvennlig modell

Sholes and Glidden skrivemaskin (også kjent som Remington Nr. 1) var den første kommersielt vellykkede skrivemaskinen. Den ble marketsført fra 1. juli 1874.

Tidlig utviklingshistorie[rediger | rediger kilde]

Den ble hovedsakelig konstruert av den amerikanske oppfinneren Christopher Latham Sholes, og ble utviklet med hjelp av boktrykkeren Samuel W. Soule og amatørmekanikeren Carlos S. Glidden.

Arbeidet startet i 1867, men Soule forlot foretaket kort tid etterpå og ble erstattet med James Densmore, som ga økonomisk støtte og var drivkraften bak maskinens fortsatte utvikling. Etter flere kortvarige forsøk på å produsere den, ble maskinen kjøpt opp av E. Remington & Sons tidlig i 1873. Han var en geværprodusent som ønsket flere ben å stå på. Remington forbedret skrivemaskinen ytterligere før den til slutt ble lansert på markedet 1. juli 1874.

Skrivemaskinen utviklet seg fra å være en kuriositet til en praktisk gjenstand, med en grunnform som ble standard for hele bransjen. Maskinen omfattet elementer som ble fundamentale for alle skrivemaskiner, inkludert en sylindrisk valse, som snart fikk et firerads QWERTY-tastatur.

Tastaturutvikling[rediger | rediger kilde]

Opprinnelig var tastaturet i to rader; første modell hadde et pianolignende tastatur med to rekker arrangert alfabetisk som følger:[1] 

3 5 7 9 N O P Q R S T U V W X Y Z
2 4 6 8 . A B C D E F G H I J K L M

Men snart fant det en form som er tett opp mot det som i det engelske marked skulle bli det stabile: 

2 3 4 5 6 7 8 9 - ,
Q W E . T Y I U O P
Z S D F G H J K L M
A X & C V B N ? ; R

Etter kort tid gjorde Remington noen ytterligere endringer, som å bytte om på punktum og R, slik at selgerne kunne imponere sine kunder med å skrive TYPEWRITER med tastene i øverste rekke[2] — og det er da dette som i essens er det moderne QWERTY.[3] Den hadde imidlertid også en rekke mangler. Sholes og Glidden kunne bare skrive store bokstaver, et problem som ble løst av etterfølgeren, Remington Nr. 2. Det var heller ikke mulig for operatøren å se hva som ble skrevet mens det ble tastet inn.

Markedsrespons[rediger | rediger kilde]

I utgangspunktet fikk ikke skrivemaskinen entusiastisk respons fra publikum. Det manglet et etablert marked, den var kostbar, og den måtte ha en øvet operatør, noe som reduserte bruken. Dessuten ble maskinskrevne brev med bare store bokstaver oppfattet av mottakerne som upersonlige og fornærmende.

Ny kommunikasjonsteknologi og voksende bedrifter på slutten av det 19. århundre hadde imidlertid skapt et behov for hensiktsmessig, leselig korrespondanse og skrivemaskinen ble etterhvert et vanlig kontorinventar. Skrivemaskinen er kreditert for å ha hjulpet kvinner inn i arbeidslivet, da mange ble ansatt for å betjene de nye maskinene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beeching, Wilfred A. (1974). Century of the Typewriter. New York: St. Martin's Press. ISBN 0-434-90120-2
  • Bliven, Bruce, Jr. (1954). The Wonderful Writing Machine. New York: Random House.
  • Burlingame, Roger (1976). Engines of Democracy. New York: Scribner. ISBN 0-405-07676-2
  • Campbell-Kelly, Martin, et al. (2004). Computer: A History of the Information Machine. Boulder: Westview Press. ISBN 0-8133-4264-3
  • Campbell-Kelly, Martin (2005). "The User-friendly Typewriter". The Rutherford Journal (Canterbury: University of Canterbury) 1
  • Cortada, James W. (2000). Before the Computer: IBM, NCR, Burroughs, and Remington Rand and the Industry they Created, 1865–1956. Princeton: Princeton University Press. ISBN 0-691-05045-7
  • Current, Richard N. (June 1949). "The Original Typewriter Enterprise 1867–1873". Wisconsin Magazine of History (Madison: State Historical Society of Wisconsin) 32 (4)
  • Current, Richard N. (1954). The Typewriter and the Men Who Made It". Champaign: University of Illinois Press. ISBN 0-911160-88-4
  • Current, Richard N. (1977). Wisconsin: A History. New York: W. W. Norton & Company. ISBN 0-252-07018-6
  • Hoke, Donald (1979). "The Woman and the Typewriter: A Case Study in Technological Innovation and Social Change". Business and Economic History (Milwaukee: Milwaukee Public Museum) Series 2, 8
  • Iles, George (1912). Leading American Inventors. New York: Henry Holt & Company
  • Ingham, John N. (1983). Biographical Dictionary of American Business Leaders. Westport: Greenwood Publishing Group. ISBN 0-313-21362-3
  • Krystal, Arthur (2007). The Half-life of an American Essayist. Boston: David R. Godine Publisher. ISBN 1-56792-328-3
  • Lekberg, Charles (1972). "The Tyranny of Qwerty". Saturday Review of Science 55 (40)
  • MacKenzie, I. Scott, et al. (2007). Text Entry Systems: Mobility, Accessibility, Universality. San Francisco: Elsevier. ISBN 0-12-373591-2
  • Mayo, Anthony J., et al. (2007). Paths to Power: How Insiders and Outsiders Shaped American Business Leadership. Boston: Harvard Business Press. ISBN 1-4221-0198-3
  • Melville, Arthur (1923). "The Machine Gun of Commerce". The Rotarian (Philadelphia: Rotary International) 23
  • Miller, Donald L. (1997). City of the Century: The Epic of Chicago and the Making of America. New York: Simon and Schuster. ISBN 0-684-83138-4
  • Oden, Charles Vonley (1917). Evolution of the Typewriter. New York: J.E. Hetsch
  • Pool, Robert (1997). Beyond Engineering: How Society Shapes Technology. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-510772-1
  • Post, Daniel R. (1981). Collector's Guide to Antique Typewriters. Arcadia: Post-Era Books. ISBN 0-911160-86-8
  • Reid, James D. (1886). The Telegraph in American and Morse Memorial. New York: J. Polhemus
  • Strong, Lucia Glidden (1925). The Descendants of Charles Glidden of Portsmouth and Exeter, New Hampshire. Boston
  • Utterback, James M. (1999). Mastering the Dynamics of Innovation. Boston: Harvard Business Press. ISBN 0-87584-740-4
  • Wosk, Julie (2001). Women and the Machine: Representations from the Spinning Wheel to the Electronic Age. Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-8018-6607-3

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Iles, George (1912). Leading American Inventors. New York: Henry Holt & Company
  2. ↑ Gould, S.J., The Panda's Thumb of Technology. Bully for Brontosaurus: Reflections in Natural History. New York: W.W. Norton & Company, 1991.
  3. ↑ Pool 1997, s. 159
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sholes_and_Glidden_skrivemaskin&oldid=700837»