Rynkevier
| Rynkevier | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Salix reticulata | |||
| Populærnavn | |||
| rynkevier, rukkevier | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Vierordenen | ||
| Familie | Vierfamilien | ||
| Slekt | Vierslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | |||
Rynkevier (Salix reticulata) er et lite løvtre i pilefamilien også kalt vierfamilien. Den er en liten, krypende busk som blir 5 til 15 cm høy og blomstrer i juni til juli. Den vokser på fuktig og kalkholdig fjelljord og snøleier i hele den skandinaviske fjellkjeden.
Årskvistene er rødlige og snaue. Bladene er grønne og nesten sirkelrunde i ulike størrelser, 2–5 cm brede, med nedbøyde kanter. Fargen oppå bladplatene er mørk grønn og nervene er innsunket. Undersiden av bladplatene er grågrønne. Bladet har bare 2–4 par sidenerver og ellers en struktur av nettnerver. De rødbrune bladstilkene er maksimalt 2 cm lange, ofte mindre. Hunnraklene har 11–40 blomster med kapsler som er mørkerøde hårete og har fort griffel.
Rynkevier danner sjelden hybrider.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Rynkevier er ganske vanlig i fjellet, danner matter som kan sees med karakteristiske mørkerøde kvister og kapsler. Brer seg til snaufjellet i Norge og Sverige. I Norge vokser den i sør fra høyder på over 1 500 meter, mens den i arktiske strøk vokser helt ned til havet, f.eks. i Nord-Norge og på Svalbard. Den vokser på Bjørnøya og konsentrert rundt Isfjorden på Spitsbergen.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Om Rynkevier, fra Norsk Botanisk Forening