Rufus Isaacs
Rufus Isaacs |
---|

Rufus Daniel Isaacs, 1. marki av Reading, (født 10. oktober 1860 i London, død 30. desember 1935 i London) var en britisk jurist og politiker for Det liberale parti.[1] Isaacs var Indias visekonge og generalguvernør fra 1921 til 1926 og utenriksminister i Storbritannia noen måneder i 1931.
Bakgrunn og politisk karriere[rediger | rediger kilde]
Isaacs drev framgangsrik advokatforretning og ble i 1904 valgt til Underhuset fra valgkretsen Reading. Han hadde en omfattende politisk karriere og holdt mange forskjellige poster. Isaacs var regjeringsadvokat 1910–1913, rettspresident 1913–1921 og ambassadør i USA 1918–1919.
India[rediger | rediger kilde]
I 1921 ble Isaacs utnevnt til generalguvernør og visekonge av India. Han fikk ansvar for å gjennomføre Government of India Act 1919 i Britisk India. Selv om han støttet reformer for større indisk selvstyre, endte han likevel opp med å slå ned på agitasjon og motstand mot britisk styre i India.[1] Blant annet beordret han i 1922 at Mohandas Gandhi skulle arresteres.
Etter første verdenskrig formidlet Isaacs til den britiske Indiaminister indiske muslimers bekymring for behandlingen av Det osmanske rike i fredoppgjøret og ba om at Sèvres-traktaten måtte revideres. I 1926 fikk han herskerne i de indiske fyrstestatene mot seg da han slo fast Storbritannias overhøyhet og interesser sto over alt annet og at det ikke var snakk om likeverdighet i forholdet mellom den britiske krone og de indiske fyrstene.[2]
Senere liv[rediger | rediger kilde]
Etter at han vendte tilbake fra India ledet Isaacs de liberale i Overhuset og ble også husets leder. Da arbeiderpartipolitikeren Ramsay MacDonald i august 1931 dannet en samlingsregjering bestående av representanter fra alle partier, ble Isaacs utenriksminister. Perioden hans ble imidlertid kortvarig og han gikk av i november samme år. Isaacs var den første jøde som ble utenriksminister i Storbritannia.[1]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Isaacs mottok en rekke utmerkelser og hedersbevisninger. Han ble slått til ridder i 1910, utnevnt til baron i 1914, vicomte i 1916, jarl i 1917 og marki i 1926. Etter baronutnevnelsen i 1914 ble han omtalt som lord Reading.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata