Robot 70
| Robot 70 | |||
|---|---|---|---|
| Type: | Bærbart luftvern | ||
| Rekkevidde: | 250 m – 9 km | ||
| Stridshoder: | 1,1 kg kombinert med 3000 wolfram kuler og hulladning | ||
| Plattform: | trefot, våpenplattform (kjøretøybasert) og krigsskip | ||
| Styresystem: | Laser ledestrålestyring | ||
| Makshastighet: | Mach 1.6 (Mark 0/1) Mach 2 (5 km på 12 sekunder) (Mark 2/BOLIDE) | ||
| Lengde: | 1,32 m | ||
| Diameter: | 106 mm | ||
| Vekt: | 87kg (stativ+sikte+missil) | ||
| Produsent: | Bofors ((1977–2000) Saab (fra 2000) | ||
| I bruk siden: | 1977- | ||
Robot 70 (forkortet RBS-70) er et svensk bærbart luftvern-missilsystem. Missilet ble designet og produsert av Bofors, senere Saab Bofors Dynamics, og er innkjøpt av flere land, blant annet Australia, Sverige, Irland og Norge.
Per 2022 brukte nitten land RBS-70 med omtrent 1 600 systemer og 17 000 missiler.[1]
Bruk[rediger | rediger kilde]
Raketten blir ledet manuelt ved bruk av en tommeljoystick. En laserstråle reflekteres i et speil inne i siktet og danner en kjegleformet korridor. Raketten følger denne korridoren på vei mot målet. Denne teknologien gjør det umulig å forstyrre raketten under flukten.
Detonering skjer enten ved direkte treff eller ved et nærhetsbrannrør. Stridshodet inneholder 3000 wolframkuler som har høy gjennomtrengningsevne.
RBS-70 kan utstyres med en Clip on night device for å gi nattkapasitet, samt identifiseringssystemet Identification friend or foe.[2]
Måltilvisninger kan skje fra en Giraffe-radar (NALLADS-løsningen til Hæren), eller et NASAMS ildledningssystem (NORSOL-løsningen til Luftforsvaret). Våpenet kan og opereres uten radartilknytning eller andre elektroniske ildledningssystemer.
Norske forhold[rediger | rediger kilde]
Robot 70 var i bruk i Norge inntil 2004, da Forsvarets faset ut NALLADS «Norwegian Advanced Low Level Air Defence System» og solgte systemene man hadde til Litauen.[3][4]
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
I 1990 embarkerte Royal Australian Navy to RBS 70-enheter og operatører fra Australian Army, om bord på logistikkskipet HMAS Success da det ble utplassert til Persiabukten i forkant av den første Gulfkrigen i Kuwait.
I 1992 tilskrives en RBS 70 i den venezuelanske hæren å ha skutt ned et OV-10 Bronco fly under det venezuelanske statskuppforsøket.[5]
Iran brukte RBS 70-systemet under Iran-Irak-krigen mot irakiske fly.[6]
Den australske regjeringen har annonsert Short Range Ground Based Air Defence i 2017. Planen er å finne en erstatning for RBS-70. Fra og med 2019 er NASAMS det valgte alternativet. Forsvarsdepartementet har signert en kontrakt med Raytheon Australia. Planlagt utskifting av RBS-70 er regnskapsåret 2022–23.[7]
RBS 70 ble levert til Ukraina av Sverige i begynnelsen av 2023 under den russiske invasjonen. Sverige forsynte også Ukraina med kortdistanseradaren Giraffe 75 for bruk med RBS 70. Det ukrainske militæret hevder å ha brukt RBS 70 til å skyte ned russiske kryssermissiler og iranskproduserte droner.[8][9]
Den 17. august 2023 brukte soldater fra 47. brigade i nærheten av Robotyne en RBS 70 for å skyte ned en russisk Ka-52 kamphelikopter, og angivelig drepte en av de to mannskapene.[10] 5. desember 2023 uttalte generalløytnant Mykola Oleschuk at et ukrainsk RBS 70 missil tok ut et Su-24 fly ved bruk av RBS-70 i Odesa Oblast.[11]
Den 24. desember 2023 hevdet ukrainske styrker å ha skutt ned en russisk SuperCam-drone ved hjelp av en RBS-70. [12][13]
Tekniske data[rediger | rediger kilde]
- Styringsprinsipp: Laserstrålestyrt.
- Effektiv rekkevidde: Inntil 8 000 m
- Høydedekning: Opptil 5 000 m
- Deployeringstid: 30 sekunder
- Omladningstid: Mindre enn 7 sekunder
- Høyeste missilhastighet: Over Mach 2 (2400 km/t).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Dylan Malyasov (26. desember 2023). «Ukrainian troops down Russian SuperCam reconnaissance drone». Defense Blog. Besøkt 28. desember 2023.
- ↑ «RBS 70 Short-Range Anti-Aircraft Missile». Army Technology (på English). Besøkt 28. desember 2023.
- ↑ Dalløkken, Per Erlien (14. mars 2017). «Nok en Russland-nabo ruster opp med norsk luftvern». Tu.no. Besøkt 27. desember 2023.
- ↑ Dalløkken, Per Erlien (14. september 2021). «Etter nesten 20 år blir det comeback for bærbart luftvern i den norske hæren». Tu.no. Besøkt 27. desember 2023.
- ↑ Chronological Listing of Venezuelan Losses & Ejections, Project Get Out and Walk
- ↑ «Lessons Iran Iraq» (PDF). CSIS. Arkivert (PDF) fra originalen 13. august 2017. Besøkt 8. februar 2018.
- ↑ «Short Range Ground Based Air Defence». AU: Defence. Arkivert fra originalen 29. november 2022. Besøkt 18. april 2022.
- ↑ «Military shows RBS 70 air defense system in service with Armed Forces of Ukraine». Militarnyi (på English). Arkivert fra originalen 14. mai 2023. Besøkt 14. mai 2023.
- ↑ «Swedish Giraffe 75 radars now in service with the Ukrainian military». Militarnyi (på English). Arkivert fra originalen 14. mai 2023. Besøkt 14. mai 2023.
- ↑ Axe, David. «Ukraine's Helicopter-Killing RBS-70 Missiles Can See Right Through Russian Jamming». Forbes. Arkivert fra originalen .
- ↑ GDC (6. desember 2023). «Ukraine Shot Down Su-24 fighter bomber using Swedish-made RBS-70 MANPAD». Global Defense Corp (på English). Besøkt 6. desember 2023.
- ↑ Dylan Malyasov. «Ukrainian troops down Russian SuperCam reconnaissance drone». Defence Blog Ukraine (på English).
- ↑ «Swedish SAAB RBS 70 Missile in Ukraine Demonstrates High Anti-Drone Capabilities Against Russian UAVs». Army Recognition (på English).