Risvær

Risvær
Posisjon

Risvær er en øygruppe om lag 2,5 kilometer øst for Årsteinen helt øst i Vågan kommune i Lofoten med Heimøya og Borterøya som de to største, i tillegg til en rekke mindre øyer og holmer. Mellom de to hovedøyene går det 50–100 meter brede sundet Risværkeila, lokalt bare Keila, som fungerer som en beskyttet havn i det værharde farvannet i området. Nordøst og sør for Risvær ligger Svellingsflaket landskapsvernområde.

Øyværet huser et aktivt feriesamfunn med boliger på begge øyene og med bryggene som står tilbake fra det gamle fiskeværet. Flere fiskebruk har vært gjenstand for oppussing. Beliggenheten ut mot Vestfjorden gir fri sikt mot Hamarøytindan i sør og Ofoten mot nordøst samtidig som Lofotfjellene ruver mot nordvest.

Historie

Den første fastboende på Risvær var Christopher Bernhoft (1759–1834) som kom på slutten av 1700-tallet og bodde der med sin halvsøster Agnethe Bernhoft (1758–1824),. Bernhoft var sønn av Jørgen Christophersen Bernhoft (sogneprest, Støren) og Birgitte Irgens (datter av godseier Johannes Irgens fra slekten som eide Røros Kobberverk og det såkalte Irgensgodset i Nordland og Troms, kjøpt fra kong Fredrik 3. i 1660). Hans mor døde da han var ett år (1760). Slekten Bernhoft ble på 1700-tallet sagt å være tyske, og dette er antagelig årsaken til at Bernhoft ble oppgitt som tysker i Jonas Falch sin historiske fortelling fra 1891. Bernhoft ble student i 1777 og Cand. Theol i 1784, slik at det må ha vært tidligst i 1784 han kom til Risvær. I folketellingen fra 1801 var det kun Bernhoft, hans søster og en husholderske ved navn Martha Marie Bugge registrert på Risvær. Bernhoft levde på sine eldre dager i Bergen hvor han døde barnløs. Det var for øvrig en fjern slektning av Bernhoft (Johannes Staalenius Bernhoft) som fra 1753 bygget opp Kjerringøy handelssted lenger sør, og det kan tenkes at det var en årsak til etableringen på Risvær.

Andreas Jonassen Falch (1776–1854) kjøpte stedet i 1802 og begynte oppbyggingen av stedet til et større fiskevær, et arbeid som ble fortsatt av hans sønn Jonas Falch (1810–1907) som i 1831 kjøpte stedet av sin far. Jonas skrev i 1891 en artikkel om Risværs historie som bl.a. inneholdt dette avsnittet:

Riisvæhr blev ikke bebygget før 1783 og det af en Tysker af Navn Bernhof og beboede Stedet til 1802. Da købte min Far Andreas Falch Stedet.

En gunstig plassering i forhold til Lofotfisket gjorde at fiskeforedlingsbedriftene på øyene ble et naturlig sted å avlevere fangsten. Arbeidsplassene som ble skapt førte til at befolkningen gradvis økte utover 1800-tallet – og på slutten av 1800-tallet var Risvær blitt et viktig knutepunkt i distriktet. Antall fastboende ble imidlertid aldri stort sammenlignet med større fiskevær i Lofoten. Risvær var primært et sesongbasert fiskevær med få fastboende men mange fiskebruk.

I 1901–1902 ble Risværkeila mudret opp på statens regning og øyene ble etter hvert tilknyttet strøm- og telefonnettet gjennom sjøkabler. «Taleboksen» (tidligere navn på telefonkiosk) kom i 1925. Risvær var et velholdent fiskevær som nådde sin gullalder i 1920- og 1930-årene samtidig som Lofotfisket var på sitt største. På høyden av fiskesesongen disse årene skal minst 400 båter ha holdt til bare på Risvær, et antall som skal ha gjort det mulig å gå tørrskodd over Keila. I 1931 som muligens var toppåret var det i løpet av Lofotfisket innom 50 kjøpefartøyer, 500 motorfartøyer og 300 åpne fartøyer i løpet av sesongen og med 431 båter samtidig på det meste. Ved Fiskeritilsynets måling 22.3.1931 var det 1416 fiskere og 406 båter registrert tilstede. Risvær fikk først vannforsyning gjennom «statsbrønnen» mens den kommunale vannforsyning kom så sent som i 1973 gjennom sjøledning.

Reduksjonen i Lofotfisket i tiden etter andre verdenskrig førte til en gradvis fraflytting fra Risvær. Falch la ned fiskebruket i 1995 og flyttet virksomheten til Svolvær. De siste fastboende flyttet deretter på slutten av 1990-tallet, og øyværet gikk gradvis over til å bli et rekreasjonsområde – blant annet for Falch-familien som fortsatt holder væreiergården på Heimøy. Den resterende bygningsmassen med tilknyttede brygger og fiskebruk ble i løpet av 1990- og 2000-tallet solgt og restaurert til bruk som fritidsboliger. I tillegg til den eksisterende bebyggelsen har også annet ledig land langs sundet blitt skilt ut og solgt i denne perioden, inkludert tomter fra tidligere bebyggelse som hadde forfalt eller blitt revet. De fleste av disse er blitt bebygget med hytter og rorbuer for fritidsbruk.

Risvær i dag

Fra midten av 2000-tallet har de fleste nedlagte fiskebrukene blitt tatt i bruk som private fritidsboliger. Hytter og rorbuer er oppført på ledige tomter langs Keila. Eierne kommer hovedsakelig fra nærliggende byer i områdene rundt Lofoten og Vesterålen – men også fra andre steder i Norge.

Falch-familien er fortsatt den største landeieren på Risvær, og med unntak av tomtene og bebyggelsen langs Keila er de øvrige landområdene på yttersiden av øyene i deres eie. Størsteparten av disse landområdene er lite aktuelle å skille ut som tomter for fritidsboliger da det er svært værhardt og dårlige havneforhold med vanskelig tilkomst på yttersiden av øyene. Siden det ikke er offentlig brygge på øyene er alle eiendommer er avhengige av å anlegge private bryggeplasser. Grunnet øyenes begrensede størrelse er de også i sin helhet innenfor strandsonens 100-metersbelte hvor det er generelt byggeforbud i hele landet, så de aller fleste nye tiltak på øyene krever derfor dispensasjon fra Vågan kommune.

Det store fiskebruksbygget på holmen i Nord-Keila som opprinnelig ble bygget av Falch på 60-tallet og senere overtatt av Pundslett Laks, brant og ble totalskadet i mai 2014.

Risvær brygger

Hovedbryggen på Risvær ligger utenfor Keila på nordsiden av Heimøya. Den ble satt opp av tidlig på 1800-tallet av Falch-familien, og har hatt variert bebyggelse med fiskebruk, lager og næringsbygg. Av den eldre bebyggelsen som har vært på bryggen er det nå bare det opprinnelige vertshuset/handelshuset som står igjen.

Bryggen og vertshuset ble i år 2000 solgt til en gruppe nye eiere, og ble siden fullt ut overtatt av Neptun Invest. Disse restaurerte og tilrettela bebyggelsen for utleie, opplevelsesferier og konferanser med bryggeplass til 20 båter under navnet Risvær Brygger. Ved siden av kafé, pub/bar, spisested og utleiedrift har de også bygget ut 6 rorbuer/leiligheter i tilknytning til vertshuset, på tomten hvor det gamle materiallageret stod tidligere. Risvær Brygger var også arrangør av musikkfestivalen Risvær on the Rocks (opprinnelig kalt Risvær Sommerfest) som fant sted i midten av juli hvert år fra 2015 til 2026.

Eiendommene tilknyttet Risvær Brygger ble i 2026 solgt videre til Norrøna Adventure som planlegger å bygge opp stedet ytterligere som turist-destinasjon, som en del av en større satsning selskapet gjør med aktivitetssenter en rekke steder i regionen.

Tjenestetilbud og forsyninger

Nærmeste matbutikk og kafé befinner seg noen få kilometer fra Holandshamn, ved fergeleiet Digermulen. For andre forsyninger er Svolvær by det nærmeste større handelsstedet for adkomst med både båt og bil. Utenom kaféen på Risvær bygger finnes ikke offentlige skjenkesteder i nærheten, og utenom Svolvær by er vertshusene på øya Skrova de nærmeste. Disse stedene ligger ca. 30 minutter unna med båt, men vertshusene holder normalt kun åpent i juli måned og det har vært jevnlige nedleggelser og nystiftelser blant disse, så det varierer hvilke som er åpne.

Bebyggelsen på øyene har kommunal ferskvannstilførsel gjennom rør i sjø fra Pundslett, samt nett-tilknyttet elektrisk kraft. Det var tidligere også fast-telefoni via sjøkabel. Det er gode dekningsforhold for TV og radio fra bakkenettet og for mobiltelefoni, men noe varierende dekning for mobilt bredbånd. Det finnes ingen renovasjonstjeneste på øyene.

Ankomst og tilgjengelighet

Risvær har ikke fastlandstilknytning og har ikke lenger anløp av lokale rutebåter.

Den nærmeste, opparbeidede havnen med tilknyttet vei for privat båttrafikk er Holandshamn på Hinnøya, hvorfra overfarten tok ca. 10 minutter med nevnte rutebåt. Ved Pundslett er det anlagt småbåthavn med parkering for eiere av fritidshus på Risvær.

I tillegg tilbyr Risvær Brygger skyss for sine gjester og andre som ønsker å besøke Risvær. Båtferdsel i dette farvannet kan være risikabelt grunnet svært mange undervannsskjær og holmer, så det er nødvendig med lokalkunnskap for å ferdes trygt, selv i skipsleia.

Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er nærmeste stamflyplass og kan nås med bil fra Holandshamn/Pundslett på ca. 2 timer. Herfra er det flyforbindelser til blant annet Oslo, Trondheim og Tromsø; samt internasjonalt med charterfly. Nærmeste by er Svolvær ca. en times reise unna med båt eller bil. Svolvær lufthavn betjener kortdistanse-flyvninger til stamflyplassen Bodø lufthavn.

Eksterne lenker

• Risvær hos Lofoten.com
• Risvær hos Norsk Havneguide
• Gamle lofotbilder av Risvær

Autoritetsdata