Reservoaringeniør
Reservoaringeniør er en yrkestittel for en person som arbeider med å analysere, planlegge og drifte et petroleumsreservoar. Fagfeltet kalles reservoarteknologi eller reservoarteknikk og inngår som en del av petroleumsteknologi.
Mens geologer er ansvarlig for å beskrive i hovedsak statiske egenskaper til reservoaret, vil reservoaringeniører ha som oppgave å studere den dynamiske utviklingen til reservoaret, som endringer i trykk og væskeforhold over tid. En viktig oppgave er å optimalisere produksjonen fra feltet.
Arbeidsoppgaver[rediger | rediger kilde]
En reservoaringeniør vil typisk arbeide i en gruppe av personer med ulik fagbakgrunn, som sammen har ansvaret for å kartlegge, planlegge og drifte et felt. I tillegg til reservoaringeniører kan en slik gruppe inneholde geologer, geofysikere, petrofysikere, brønnteknologer og boreingeniører.
I Norge arbeider de fleste reservoaringeniører på land. Arbeidsplass kan være et gass- eller oljeselskap, et konsulentselskap eller Oljedirektoratet.
Oppgavene til en reservoaringeniør er svært varierte og kan inkludere
- Reservoarbeskrivelse og reservoarmodellering. Kartlegging av reservoaregenskaper som er viktige for den dynamiske oppførselen til reservoaret.
- Tolking av brønntester. En brønntest måler samsvarende data for trykk og væskerater i en brønn, og fra disse dataene kan en esdtimere viktige reservoarparametre, som permeabilitet.
- Tolking av trykkdata for å kartlegge kommunikasjonsforhold i reservoaret.
- Tolking av 4D-seismikk for å forstå endringer i trykk og væskeforhold.
- Beregning av tilstedeværende volum av gass og olje i feltet.
- Prediksjon av framtidig produksjon og utvinningsgrad fra feltet. Reservoarsimulering er et viktig verktøy til dette.
- Brønnplanlegging. Hvor bør en brønn plasseres for å optimalisere produksjonen?
- Produksjonsplanlegging. Hvordan bør feltet driftes for best utnytting av ressursene?
- Offentlig rapportering, som for eksempel bidrag til en plan for utbygging og drift.
Dynamiske endringer som studeres av en reservoaringeniør skjer typisk på en tidsskala av lengde måneder eller år. I motsetning til dette vil en brønnteknolog ofte arbeide med dag-til-dag-optimalisering av produksjonen.
Utdanning[rediger | rediger kilde]
Reservoarteknologi undervises som en grein av petroleumsteknologi.
I Norge blir utdanning til reservoaringeniør gitt ved universitetet i Bergen[1], universitetet i Stavanger[2] og ved NTNU i Trondheim[3]. Mange reservoaringeniører har utdanning i tilstøtende realfag eller ingeniørfag, for eksempel høyere utdanning i matematikk, fysikk eller kjemi.
Faglige organisasjoner[rediger | rediger kilde]
Society of Petroleum Engineers[4] (SPE) er en organisasjon som på verdensbasis arbeider for fagfeltet petroleumsteknologi og som interesseorganisasjon for medlemmene. Foreningen har lokale avdelinger i Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Norge.[5]
En annen medlemsorganisasjon som omfatter reservoaringeniører er European Association of Geoscientists and Engineers[6] (EAGE).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ www.uib.no Masterstudium i petroleumsteknologi ved universitetet i Bergen Besøkt 6. november 2019
- ↑ www.uis.no Arkivert 6. november 2019 hos Wayback Machine. Masterstudium i petroleumsteknologi ved universitetet i Stavanger Besøkt 6. november 2019
- ↑ www.ntnu.no Masterstudium i petroleumsteknologi Besøkt 6. november 2019
- ↑ www.spe.org Society of Petroleum Engineers. Besøkt 6. november 2019
- ↑ www.spe.no Society of Petroleum Engineers Norge. Besøkt 6. november 2019
- ↑ www.eage.org Arkivert 6. november 2019 hos Wayback Machine. European Association of Geoscientists and Engineers. Besøkt 6. november 2019
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- L.P. Dake (1978). Fundamentals of reservoir engineering. Amsterdam: Elsevier. ISBN 0-444-41667-6.