Reinhardine Unhjem

Reinhardine Unhjem

Reinhardine Barbara Unhjem, også kalt Hardy (1878–1969), var en norsk barnehjemsbestyrer. Hun ble i 1946 tildelt kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid.

Bakgrunn

Unhjem ble født i Kristiansund, men bodde store deler av livet på Stabekk. I folketellingen 1900 sto hun oppført som trikotasjearbeider, med bosted på Ohnheim i Bærum. Hun arbeidet i sine yngre år ved Indremisjonen sin hjelpestasjon på Grønland i Kristiania, og står i folketellingen 1910 oppført som bestyrerinne ved Statens arbeidsstuer for kvinner på Grønland, der virket hun som det som i nyere tid kalles sosialarbeider og arbeidsterapeut. Fra hun var barn hadde Unhjem et brennende ønske om å starte barnehjem. Ideen ble til da hun 5 år gammel, av sin mor, fikk høre om Bernado's barnehjem i London.

Barnehjemsbestyrer og «Mor»

Unhjem henvendte seg til formannen i Kristiania Vergeråd, advokat Jacobsen, som kom med to barn som hun tok til seg i 1916. Dette førte til etableringen av barnehjemmet Ohnheim samme år, i hennes barndomshjem på Stabekk. Hjemmet hadde plass til 16 barn, men den første julen hadde de 32 barn i hus, med det resultat at Unhjem og hennes assistent måtte ta barna opp i sine egne senger, eller overlate sengene til barna. De første årene drev hun hjemmet med private midler. Stadige utvidelser, og utfordringene i Norge under første verdenskrig – som at det var rasjoneringstid, førte til at hun allierte seg med Oslo kommune. Kommunen overtok driften, og leide eiendommen av Undhjem fra 1919. Hun ledet på det meste tre barnehjem; Ohnheim, Vennely pensjonat for unge piker, og Peterhof barnehjem, som samlet hadde plass til mellom 80 og 90 barn.

«Ikke mange kan skryte av å ha hatt mellom 1200 og 1400 barn, men all den stund tidligere barnehjemsbestyrerinne frøken Reinhardine Unhjem betrakter samtlige som har tilbragt noen år under hennes tak og beskyttende vinger som ektefødt, er det jo blitt en del.» _{Asker og Bærums budstikke (11. april1958)}

I 1934 fikk Unhjem, ved gavebrev, overdratt eiendommen Ohnheim til Oslo kommune, mot at kommunen overtok pantegjelden på eiendommen. Formannskapet i kommunen besluttet å motta gaven, og til gjengjeld bygde kommunen et lite hus til henne.

Unhjem var leder på barnehjemmene fram til 1946. Hun skulle ha gått av tidligere, men med vanskene som oppsto i Norge under andre verdenskrig, var det ingen andre interesserte til å overta ansvaret. Hun beholdt kontakten med omkring et snes av barna, besøkte de ofte og var gudmor til deres barn. Hun holdt også åpent hus for «sine barn», hver første mandag i måneden.

Barnehjemmet Ohnheim, var i drift til 1986.

Da Unhjem gikk av som leder for barnehjemmene i 1946, ble hun tildelt kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats.

Referanser

Autoritetsdata