Ragnhild Langmyr
| Ragnhild Langmyr |
|---|
Ragnhild Langmyr (1907–2008) var en norsk maler og grafiker. Hennes arbeider var utstilt på Høstutstillingen i mange år fra 1930 til 1981, og hun deltok i en rekke utstillinger i inn- og utland.
Hun var født og oppvokst i Horten, som datter av maleren Fredrik Langmyr og Josefine Marie Eriksen. I 20-årsalderen flyttet hun fra Øvre Keisemark i Horten til Oslo.[1] Hun giftet seg med maleren Gert Jynge i 1935.[2]
I 1990 ble en bronsjebyste av Langmyr utstilt i Kihlegalleriet i Horten. Bysten ble laget av skulptør Marit Wiklund som begrunnet valget av motiv til avisa Gjengangeren: «Jeg valgte å skulpturere Ragnhild fordi hun er en spennende dame som interesserer meg. Som modell har hun en veldig utstråling. Dessuten beundrer jeg henne som malerinne.»[1]
Kunsterisk virke
Langmyr studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Eivind Nielsen og Olaf Willums, og deretter ved Statens Kunstakademi fra 1926 til 1928 under Halfdan Strøm, og fra 1930 til 1931 under Axel Revold.[3] I 1937 dro hun på studiereise til Nederland, Belgia og Paris.[4]
Hennes arbeider var synlig påvirket av Paul Cézanne.[5] Hun malte ofte i en lys fargepalett, mest med olje og gouache. Hun malte hovedsakelig menneskefigurer og abstrakte geometriske former.[6][7] En anmelder i Friheten skrev: «Det er maleri i Ragnhild Langmyrs tegninger og tegning i hennes malerier».[8] Selv om hun var mest kjent som maler, inkluderer hennes arbeider også kulltegninger og tresnitt.[9]
Hun debuterte på Høstutstillingen i 1930[10][8] med tresnittet Frivakt.[3] Hun var deretter representert i 1932 og 1933, hvert år fra 1935 til 1940, hvert år fra 1955 til 1960, i 1963, 1964 og hvert år fra 1966 til 1970; og sist i 1974 og 1981. Andre utstillinger inkluderer Nasjonalgalleriet i 1940, Stockholm i 1951, Gøteborg i 1957, Australia i 1968,[11] København i 1969 og Kunstnernes Hus i 1973.[6] Langmyrs første separatutstilling var i Permanenten i 1962,[8][12] og hennes siste separatutstilling var i regi av Oslo Kunstforening i 1992.[2] Institusjoner som kjøpte verkene hennes inkluderer Nasjonalgalleriet, Statens Museum for Kunst, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Oslo kommune, Nasjonal vandreutstilling og Norsk Kulturråd.[6]
Langmyr var mottaker av Statens kunstnerstipend i 1940[6] og 1960,[13] A.C. Houens legat i 1949,[6] og stipend fra Unge Kunstneres Samfund.[10]
Hun døde 100 år gammel, i januar 2008 i Oslo.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Idås, Bård (20. april 1990). «Langmyr i bronsje». Gjengangeren.
- ↑ 2,0 2,1 Bårdseth, Audun (10. november 2007). «Horten-maler runder 100». Gjengangeren (på norsk). Besøkt 23. juli 2025.
- ↑ 3,0 3,1 Hovdenakk, Per (2003). Fokus 1930 : 29. november 2003 - 11. januar 2004. Oslo: Galleri Kaare Berntsen. s. 44.
- ↑ Gran, Henning; Revold, Reidar (1945). Kvinneportretter i norsk malerkunst. Aschehoug. s. 89.
- ↑ Revold, Reidar (1953). Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre.. 2. Oslo: Gyldendal norsk forlag. s. 265.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Sviu, Solveig Tvedten (18. juni 2024). «Ragnhild Langmyr». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 23. juli 2025.
- ↑ «Ragnhild Langmyr». Store norske leksikon (på norsk). 26. november 2024. Besøkt 23. juli 2025.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 N., A.M. (20. oktober 1962). «Bildende kunst – Utstillingsrunden; Ragnhild Langmyr i Permanenten». Friheten.
- ↑ Espinoza, Brit Westenvik (2003). «Bildende Kunstnerinners Utstilling». Kunst og kultur (3): 180.
- ↑ 10,0 10,1 Strand, Terje (1944). Illustrert norsk kunstnerleksikon : stemmeberettigede malere, grafikere, tegnere og billedhoggere 1944. Oslo: Mittet & Co. s. 148.
- ↑ «Nordmenn jorden rundt; Australia». Nordmanns-forbundet (1): 18. 1968.
- ↑ Kunsten idag (4). 1962. ISSN 0023-5482 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022070780036_004.
- ↑ «Kunstnerstipendium til Ragnhild Langmyr». Gjengangeren. 26. april 1960.