Rab Butler

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Rab Butler

Richard Austen Butler, baron Butler av Saffron Walden, (født 9. desember 1902 i Attock Serai i Britisk India, død 8. mars 1982 i Great Yeldham i Essex i England) var en britisk konservativ politiker. Han er en av få britiske politikere som har vært finansminister, innenriksminister og utenriksminister, men han ble aldri statsminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, utdannelse, ekteskap[rediger | rediger kilde]

Butler ble født i Britisk India og levde der til tiårsalderen. Hans far, Sir Montague Butler, var guvernør for de indiske sentralprovinser.

Han fikk sin utdannelse ved Marlborough College og Pembroke College i Cambridge. Der studerte han med gode resultater moderne språk og historie, dessuten var han formann for Cambridge Union Society.

I 1926 giftet han seg med Sydney Elizabeth Courtauld, datter av tekstilmagnaten Samuel Courtauld. Hans svigerfar gav ham en livrente og meget mer. Familien bodde i Essex og fikk fire barn: Sir Richard C. Butler (1929–2012), Adam Courtauld Butler (1931–2008), Samuel James Butler (født 1936) og Sarah Teresa Butler (født 1944). Etter at hustruen døde av kreft i 1954, giftet Butler seg med Mollie Courtauld (fødte Montgomerie) i september 1959.

Politisk løpebane[rediger | rediger kilde]

Butler var medlem av Underhuset fra 1929 til 1965. Det var ved hjelp av svigerfaren at han ble satt opp som det konservative partis kandidat i den sikre valgkretsen Saffron Walden.

Som sekretær for sir Samuel Hoare ble han, etter at Tories kom tilbake til regjeringsmakt i 1931, kalt sammen med ham til regjeringens India-ministerium, der han i 1932 avanserte til understatssekretær (viseminister). I 1938 vekslet han over til utenriksministeriet, der han også ble understatssekretær. Forskjellig fra hans senere konkurrent Harold Macmillan, støttet Butler den appeasementpolitikk som statsminister Neville Chamberlain fulgte. Dette skulle med årene stadig vekk anføres mot ham og kan ha medført at han ikke nådde helt til topps politisk. Da Chamberlain trakk seg i 1940, forsøkte han uten hell å overtale utenriksminister Lord Halifax til å gå med til å påta seg å bli den neste statsminister. Han ytret seg også kritisk mot Chamberlains etterfølger Winston Churchill.[1]

I 1941 kalte Churchill ham inn i kabinettet og gjorde ham til undervisningsminister. Som dette stod han i 1944 bak den progressive Education Act. I overgangsregjeringen i 1945 var han arbeidsminister i to måneder.

Etter de konservatives valgnederlag i 1945 gjorde Churchill ham til formann for Conservative Research Department med oppdrag å fornye partiet.[2]

Fra 1951 til 1955 var han finansminister (Chancellor of the Exchequer), fra 1957 til 1962 var han innenriksminister, og fra 1963 til 1964 var han utenriksminister.

Fra 1955 til 1959 var han Lord Privy Seal, og fra 1959 til 1961 var han formann for Det konservative parti.

I 1965 ble han utnevnt til Life peer som Baron Butler av Saffron Walden. Han hadde tidligere takket nei til en arvelig adelstittel. Fra 1966 til 1982 var han den første kansleren ved University of Essex.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Butler var ridder av Hosebåndsordenen og ble utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour. Han ble også utnevnt til medlem av Det kongelige råd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. John Colville: The Fringes of Power: Downing Street Diaries 1939-1955. W.W. Norton & Company, London 1985, s. 122
  2. Roy Jenkins: Portaits and Miniatures. Macmillan, London 1993, s. 12

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Forgjenger  Storbritannias utenriksminister
19631964
Etterfølger
Autoritetsdata