Prajñāpāramitā med noen få ord

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Prajnaparamita med noen få ord [lower-alpha 1], er en av flere forkortede utgaver av den store prajñāpāramitāsūtraen. Teksten er ikke bevart på sanskrit, men finnes i tibetansk oversettelse. I Degé Kangyur finnes den både som en prajñāpāramitātekst (Toh. 22) [lower-alpha 2] og som en Kriyatantra (Toh. 530). Denne lille teksten er også bevart i to oversettelser til kinesisk.

Den tibetanske teksten

I den tibetanske buddhistiske kanon bærer den tittelen 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa yi ge nyung ngu zhes bya ba theg pa chen po'i mdo (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ). Originalmanuskriptet var et sanskrit-manuskript fra Nepal med tittelen Ārya svalpākşarā prajñāpāramitā nāma mahāyānasūtra (आर्य स्वल्पाक्षराप्रज्ञापारमिता नाम महायानसूत्र). Den tibetanske kort-tittelen er sher phyin yi ge nyung ngu/ (ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ།); på sanskrit: Ārya svalpākşarā prajñāpāramitā. [1]

Den kinesiske teksten

Teksten finnes i den kinesiske buddhistiske kanon. Under det nordlige Song-dynastiet (宋朝, 960–1279) ble den oversatt til kinesisk i året 982 e.Kr. Oversetteren var Tiānxīzāi (天息災, aktiv (980–1000, d. 1000) fra Jalandhar.[lower-alpha 3] Han ankom byen Biàn (汴)[lower-alpha 4] i året 980 e.Kr. sammen med Dānapāla.[lower-alpha 5] Tiānxīzāi's oversettelse bærer tittelen «prajñāpāramitā med de små mor-stavelser» (fómŭ xiāozì bānruò bōluómì jīng, 佛母小字般若波罗蜜多经), og ble oversatt i Chuánfă-klosteret (傳法院), i den vestlige delen av Tàipíng-xìngguó tempelet. Teksten finnes i Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, som tekst nr 258.[3][4]

Under det nordlige Song-dynastiet foretok også Dānāpala (施護, Shī hù, d. 1017) en oversettelse av tre tekster som én tekst: Prajñāpāramitā i en enkelt stavelse, hjertesutraen og prajñāpāramitā med noen få ord. Oversettelsen fant sted i året 985 e.Kr. Den kinesiske tittelen er 佛説聖佛母般若波羅蜜多經 (Fú shuō shèng fú mǔ bōrě bōluómì duō jīng), som betyr «de hellige Buddha-mødres prajñāpāramitā». Den rekonstruerte tittelen på den originale teksten er *Bhagavatīprajñāpāramitāhṛdaya(sūtra). Teksten finnes i Taishō Shinshū Daizōkyō (大正新修大藏經), bind 8, som tekst nr 257.[5][6][7]

Fotnoter

  1. Sanskrit: Svalpākşarā prajñāpāramitā (स्वल्पाक्षराप्रज्ञापारमिता), tibetansk: sher phyin yi ge nyung ngu/ (ཤེར་ཕྱིན་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ།), full tittel: Ārya svalpākşarā prajñāpāramitā nāma mahāyānasūtra (आर्य स्वल्पाक्षराप्रज्ञापारमिता नाम महायानसूत्र), tibetansk: 'phags pa shes rab kyi pha rol tu phyin pa yi ge nyung ngu zhes bya ba theg pa chen po'i mdo (འཕགས་པ་ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ་ཡི་གེ་ཉུང་ངུ་ཞེས་བྱ་བ་ཐེག་པ་ཆེན་པོའི་མདོ).
  2. Prajñāpāramitā (परमित) er sanskrit. Tibetansk: shes rab kyi pha rol tu phyin pa (ཤེས་རབ་ཀྱི་ཕ་རོལ་ཏུ་ཕྱིན་པ།), «visdommens perfeksjon». Den sjette av de seks perfeksjoner. Den refererer til den dypsindige forståelsen av tomheten ved alle fenomener. Den er også personifisert som «mor til alle buddhaer» (sarva­jina­mātā).
  3. Jalandhar befinner seg siden 1956 i Punjab. På denne tiden var byen en del av kongedømmet Trigarta, som omtales i Mahabharata. Kinesiske kilder omtaler han som en innbygger av Kashmir.
  4. Den moderne byen Kāifēng (开封) i provinsen Hénán (河南).
  5. Han arbeidet sammen med Dānapāla og Fatian (法天, ?–1001). Han tilskrives 18 oversettelser i den kinesiske buddhistiske kanon.[2]

Referanser

Litteratur

Autoritetsdata