Pilegrimsleia over Dovrefjell

Pilegrimsleia over Dovre med Snøhetta i bakgrunnen.

Pilegrimsleia over Dovrefjell utgjør en del av middelalderveien fra Oslo til Trondheim.

Pilegrimsferden til Olav den helliges skrin i Kristkirken i Nidaros kom i gang like etter hans død i 1030, og fortsatte til reformasjonen i 1530. Mye av trafikken gikk over Dovrefjell, den høyest beliggende og mest krevende delen av leden i tidligere tider. Kong Øystein lot bygge sælehus for farende over fjellet. Ved Vesle Hjerkinn, som ligger langs leden over Dovrefjell, har Kulturhistorisk museum gravd ut flere hustufter fra vikingtid og middelalder. På Hjerkinn ligger Eysteinskyrkja.

Pilegrimsleden er dag merket fra Oslo langs gamle pilegrimsstier frem til Nidaros.

Leden over Dovrefjell

Olavskilden på Dovre

Over Dovrefjell regnes fra bygda Dovre i Gudbrandsdalen til Kongsvold i Trøndelag. Det er tre eller fire dagsetapper i fjellterreng langs pilgrimsleden.

Startstedet kan være Dovre kirke der døpefonten er i kleberstein og stammer fra bygdas gamle stavkirke som ble revet på 1700-tallet. På veien oppover bakken kommer man forbi bygdas gamle kirkested der det også er en Olavskilde. Pilegrimene fylte krukkene sine i håp om at det hellige vannet fra kilden skulle gi dem hjelp og signing over fjellet. Tradisjonen sier at denne kilden spesielt ga helsebot til barn. Den fredede storgården Tofte gård ligger i dalsida mot øst. Den fredede gården Busjord ligger der Den gamle kongevegen over Dovre tok av fra bygda og opp mot høyfjellet og over til Fokstugu.

Nettstedet Pilgrimsleden råder alle til å vente til etter 10. juni før de vandrer over Dovrefjell. Det er flere årsaker. Viktigst er at vilreinen ikke må forstyres i kalvingstiden.

Kongene over Dovre

Det er ingen som vet når denne leden først ble tatt i bruk, men den har antakelig blitt brukt så lenge det har vært folk i landet. Snorres kongesagaer forteller at Harald Hårfagre (850-933) kom over her med en stor hær på slutten av 800-tallet. Snorre forteller: «Nå samlet de to frendene en stor hær og drog avsted, først til Opplanda og så nordover gjennom Gudbrandsdalen, og videre nord over Dovrefjell. Da han kom ned i bygda (Oppdal) der, lot han alle menn drepe og bygda brenne».

Fokstugu fjellstue

Pilegrimsvandrere ved Vesle-Hjerkinn

Fokstugu fjellstue har historiske røtter nært sammenvevd med pilegrimsvandringens begynnelse i Norge. Det var kong Eystein Magnusson, som rundt 1120 iverksatte byggingen av sælehus, for å gi de første pilegrimene som var på vei til hellige Olavs grav en sjanse til å komme levende over Dovrefjell. Fokstugu var skysstasjon fram til 1930-tallet. Med sin beliggenhet 1.000 m.o.h. midt i Dovres Nasjonalparker, er gården Norges høyestliggende helårs jordbruk. Fjellstua drives av ellevte generasjonen i familien Fokstugu. Etter et opphold på nærmere 500 år, søker pilegrimer igjen nattely på Fokstugu slik de gjorde før reformasjonen.

Pilgrimsleden nordover fra Fokstugu følger en trase som ligger i bjørkebeltet, ca 1100 - 1200 m.o.h. til Gautåseter og Hjerkinn.

Hjerkinn

Hjerkinn fjellstue

På Vesle Hjerkinn lå det en gård og et sælehus i vikingtid og middelalder. Tuftene etter middelaldergården ligger på sydsiden av elva Folda, ca. to kilometer øst for Gautåseter. Vesle Hjerkinn har hatt en sentral rolle i ferdselen over Dovrefjell. Overnattingsstedet Vesle-Hjerkinn er omtalt i sagaene, og minner om det fantes ennå på folkemunne da historikeren Gerhard Schøning overnattet på Hjerkinn i 1775 under en reise fra Trondheim til Gudbrandsdalen. Pilgrimsleden går gjennom stedet og sælehuset er markert med et par lafteomfar.

Litt nord for Vesle Hjerkinn krysser stien elva Folla og Eysteinskyrkja på Hjerkinn sees. Nær ved er Hjerkinn fjellstue.

Fra Hjerkinn følger Pilgrimsleden samme trase som Den gamle kongeveien over Hjerkinnhø og gjennom Porten til Kongsvold. Porten er stedet der landsdelene Østlandet og Trøndelag møtes, og her ble det reist staslige portaler når kongene på 17- og 1800-tallet krysset fjellet. Fjellposten 23.02 1907: «Den ældste vei over Dovrefjeld gik fra Gautaaen (søndenfor Hjerkinn), øst om Knutshø, fremover Risberget og ned til Rise»

Drottningdalen

Dronning Margrete av Danmark ble gift med Håkon VI Magnusson den 9. april 1363, 10 år gammel, og for over fjellet til Nidaros i 1381. Jul Feltman 1734 skriver: «foor Dronningen med sit Følge wild paa Dofrefield i et taaget Wejr og kom endelig ned gjennem en Dal imellom Rise og Lo, som derfor endnu kaldes Dronning-Dalen». Fra Kongsvold følger Pilgrimsleden paralelt med E6 nedover Drivdalen før leden tar mot øst til Drottningdalen og følger denne mot Oppdal.

På turens siste del ved garden Trengen passeres et gammelt gravfelt fra ca. år 400 eller eldre. I Trengenområdet er det en lokalitet med svartkurle, som er en truet planteart. Herfra kan vi se over dalen til garden Lo, som Håkon Håkonsson kjøpte og bygde kongsgård, veitslehall og kapell i ca. 1260.

Natur

Dovrefjell nasjonalpark, Knutshøene, Drivdalen og Vinstradalen er internasjonalt kjent for sitt rike plante- og dyreliv. Den kalkholdige fjellgrunnen gir næring til et vell av arter. Sjeldne planter som dovrefjellvalmue, reinrose, mogop, oppdalssildre og norsk malurt trives godt her. Flere sjeldne planter har overlevd siste istid og må regnes som nasjonalskatter.

På Dovrefjell finner vi Europas best bevarte villreinstamme, men kongen på Dovrefjell er moskusfeet. Det er gjort funn av bein som viser at det levde moskusfe her i forhistorisk tid, og i 1932 ble 10 dyr gjeninnført fra Grønland. Det er også mulig å få et glimt av en fjellrev eller jerv som holder til her. Av fugler som er mulig å få se på Dovrefjell kan nevnes fjellrype, fjellvåk og kongeørn.

Referanser

Autoritetsdata