Per Amdam
| Per Amdam |
|---|
Per Amdam (1921–1986) var en norsk filolog (dr.philos.). Han regnes som en av Norges fremste Bjørnson-kjennere.[1]
Familie og utdannelse
Per Amdam ble født 16. februar 1921 i Molde og var gift med lærer Ester Rogne fra Mosjøen.[2] Amdam tok filologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1946 og pedagogisk eksamen i 1947. Han underviste i Mosjøen 1944-1945.[3] Han befant seg i Mosjøen da studentene ved Universitetet i Oslo ble deportert i 1943 og unngikk å bli arrestert.[2]
Virke
Han var lektor ved Molde gymnas[4] og foreleste ved Distriktshøyskolen i Møre og Romsdal. Amdam skrev en rekke bøker og avhandlinger. I mange år var han formann for Bjørnsonforbundet, som i 2003 gikk inn i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet. Han tok doktorgraden på Bjørnson (ved Universitetet i Bergen, 1969); og hans biografi om ham, Kunstneren og samfunnsmennesket (1993) er en sentral biografi om nasjonaldikteren. Boken Den unge Bjørnson ga Amdam lisensiat-graden i filologi (i 1962, som den første i Norge).[5][3] Amdam medvirket til Norges litteraturhistorie utgitt av Cappelen i 1975.[6] Han var styremedlem i Romsdalsmuseet i 35 år fra 1950, fra 1971 som styreformann, og i hele perioden redaktør for museets årbok.[3][2]
Amdam var kjent som pedagog og vitenskapsmann. Han medvirket til opprettelsen av Teateret Vårt i Molde og var styreformann fra 1984.[7][2]
Oppmerksomhet og ettermæle
Han ble i 1977 tildelt Møre og Romsdal fylkeskommunes kulturpris.[2] To dager før hans død, 5. desember 1986, ble Amdams utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for sitt samfunnsgagnlige virke innenfor kultur og vitenskap; kongens utsending møtte ved Amdams sykeseng på Rikshospitalet.[4][8][9]
Amdam døde 7. desember 1986 og ble gravlagt fra Molde domkirke under ledelse av hans venn Jacob Jervell.[2] Fylkesordfører Lars Ramstad holdt minnetale over Amdam under fylkestingets møte 8. desember.[10]
Per Amdams veg i Molde er oppkalt etter ham, og Molde videregående skole deler årlig ut Amdamprisen til den eleven som har utmerket seg best innen hans fagområder: estetiske fag, sosialt engasjement, og med særlig vekt på årets beste særemne i norsk. Amdam har fått en byste etter seg, laget av Ola Stavseng.
Bibliografi
- Den unge Bjørnson. Diktningen og barndomslandet. (Gyldendal, 1960)[11]
- Bjørnson og kristendommen (1969, doktoravhandlingen)
- Bjørnson og kristenarven (1977)
Referanser
- ↑ Nettun, Rolf N.: Per Amdam (nekrolog). Aftenposten, 10. desember 1986.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Romsdals Budstikke, mandag 8. desember 1986, s. 2.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Romsdal Folkeblad, mandag 8. desember 1986, side 17.
- ↑ 4,0 4,1 Korsbrekke, Berit (1993). Tause minner: en historisk vandring blant skulpturer og bautasteiner i Molde kommune. [Molde]: Kommunen. ISBN 8290393520.
- ↑ BJØRNSON-KJENNER DØD. NTB, 8. dese,ber 1986
- ↑ Amdam, Per (1977). Bjørnson og kristenarven 1875-1910. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200016749.
- ↑ Teatret vårt gjennom 20 år: 1972-1992 : Teatret vårt i jubileumsåret 1992. EKHH trykk. 1992. ISBN 8290393482.
- ↑ St. Olavs Orden. Aftenposten, 6. desember 1986,
- ↑ Folkets Framtid, onsdag 17. desember 1986, s. 10
- ↑ Romsdal Folkeblad, tirsdag 9. desember 1986, s. 4.
- ↑ Amdam, Per (1960). Den unge Bjørnson. Oslo: Gyldendal.