Paul Henningsen Irgens
| Paul Henningsen Irgens |
|---|
Paul Henningsen Irgens (født 31. juli 1843 i Os i Østerdalen, død 11. september 1923 i Oslo)[1] var en norsk oppfinner som alt i 1880, seks år før Gottlieb Daimler lanserte sin bil, tegnet en bil med forbrenningsmotor. Irgens’ problem var at han manglet penger til å realisere planene, og i et intervju med Norsk motorblad[2] i 1920 sa 77 år gamle Irgens: «Det var i 1880 at automobilen stod ferdig teknisk sett, men den kom dessverre aldri lenger enn på papiret.»[3]
I 1858 reiste Irgens 15 år gammel til København, der han gikk på teknisk skole og var lærling hos sin farbror Johannes Irgens (1785–1863) som selv utmerket seg innenfor fremstilling og bruk av gassbelysning. Paul ble også kjent med den danske bilkonstruktøren Albert Hammel[4] som i 1886 fikk bygd «Hammelvognen» av en ansatt, smeden Hans Urban Johansen. Hammel tok patent på karburatoren Johansen oppfant under sitt arbeid med vognen.[5]
På slutten av 1870-tallet og helt til 1895 drev Paul Irgens et mekanisk verksted i Kristiania. Til å begynne med tok han oppdrag med å reparere instrumenter, apparater og mindre maskiner, men lagde også symaskiner etter Singers patent som han videreutviklet til en egen patent. Han skal ha oppfunnet/laget maskin for brodering, nært beslektet med symaskinen.
Tidlig i 1880-årene så han mulighetene i motordrevne driftsmidler på land og sjø. Han bygde da først en båtmotor, og leverte blant annet motor til en livbåt på den første Fram-ferden i 1893. Han fikk flere patenter på utvikling av bensindrevne motorer. Motorene hans var utviklet over flere år, fungerte bra, men for kostbare for datidens Norge.
I 1895 flyttet han til Bergen, der han fikk hjelp av sin slektning, vognfabrikanten Jacob Pleym Irgens (1862-1922).[6] Han hadde satt sylindrene på tvers av bilens forpart, mens moderne biler har sylindrene langsetter. Da Paul Irgens kom til Bergen i 1895, slo han seg sammen med slektningen Jacob Irgens som hadde startet vognfabrikk i USA, og startet vognfabrikk i Bergen da han kom tilbake i 1892. Paul Irgens startet verksted for montering av gass- og petroleumsmotorer. I 1898 ble den ferdige bilen fotografert utenfor verkstedet i Nygårdsgaten 84[7] med Jacob Irgens ved rattet.[8] Teknisk hadde bilen utviklet seg, og var nå utstyrt med to spaker; den venstre til å styre bilen med, den høyre trolig til å bremse med. Motoren var en ensylindret petroleumsmotor. 20. januar 1955 fortalte ingeniør Erik Asker i Norges Handels- og Sjøfartstidende at han i 1895 eller 1896 i sin sommerferie på Nesttun passerte et hjul- og vognmakerverksted som han mente lå på Minde. Det ble det laget en motorvogn som lignet de første Oldsmobiler som ble solgt i Kristiania i 1905. En dag så Erik Asker en slik motorvogn kjøre i retning Nesttun, men den greide ikke å komme seg opp Nesttunbakken. «Den var bygd som en trille med jern-bandasjerte hjul og en liggende motor i en kasse bak.»[9]
I 1899 bygde Irgens en dampbuss med forhjulstrekk, døpt «Alpha».[10][11] Den ble aldri satt i trafikk, og hugget opp noen år senere.
I folketellingen av 1910 var Irgens bosatt i Maridalsveien 8[12] i Oslo; i 1920 i forgården av Rosteds gate 4.[13]
Se også
Referanser
- ↑ Bertheau/Stokke (1991) side 19
- ↑ «Norsk motorblad», Deichmanske
- ↑ [1] «Norges første bil ble trolig bygget på Minde», Årstadposten
- ↑ Aspenberg, Nils Carl: «Poul Henningsen Irgens» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. juni 2025 fra [2]
- ↑ Håndverkeren som oppfinner, hfk.dk
- ↑ «Jacob Pleym Irgens», hanseater.no
- ↑ https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425096
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. juli 2019. Besøkt 10. juli 2019.
- ↑ «Norges første bil ble trolig bygget på Minde», Årstadposten
- ↑ Bergens Tidende 03.10.1899, gjengitt i Gretland (1951)
- ↑ The Horseless Carriage bind 4, no. 4, 26.09.1899
- ↑ «Paul Henning Irgens», folketellingen 1910
- ↑ «Paul Henning Irgens», folketellingen 1920
Litteratur
- Opplysninger om slekten Irgens fra Røros utarbeidet av Ludvig Kristian Langberg.
- Peer Gretland:Bilens historie, KNA 1951
- Øistein Bertheau/Trygve Krogsæter: Bilen kommer til Norge. Norsk Teknisk Museum 1986 ISBN 82-90115-22-9
- Øisten Bertheau/Christian Stokke: Made in Norway? Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge. Norsk Teknisk Museum 1991 ISBN 82-90115-24-5