Pastinakk
| Pastinakk | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| ID-en «» er ukjent for systemet. Bruk en gyldig entitets-ID. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | dekkfrøete planter | ||
| Klasse | tofrøbladete planter | ||
| Orden | skjermplanteordenen | ||
| Familie | skjermplantefamilien | ||
| Slekt | pastinakkslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
Pastinakk, Pastinaca sativa, er en inntil 1,5m høy urt av skjermplantefamilien. Den inneholder furokumariner som kan gi «brannsår» ved hudkontakt hvis man i tillegg utsettes for sollys. Roten av en dyrket form omsettes som grønnsak.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Den er hjemmehørende i Eurasia, men har spredt seg til Nord-Amerika, sannsynligvis med nybyggere fra Europa.[1] I Nord-Amerika spres planten invasivt, noe som betyr at den fortrenger hjemmehørende biologisk mangfold.[1]
I sør-Norge finnes villpastinakk forvillet, men vurderes til ingen kjent økologisk risiko.[2] Villpastinakk ble innført til Norge med ballastjord sent på 1800-tallet. Senere ble noen forekomster innført sammen med tysk hestefôr fra Mellom-Europa under andre verdenskrig. Nåværende populasjoner knyttes til gamle ballastplasser på vest- og østsiden av Oslofjorden.[2]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Pastinakk er en høy skjermplantene. Den kan bli inntil 1,5 meter høy, med en blomsterstengel som er mellom to og fem centimeter tykk.[1] Stengelen er glatt og bærer skjermer med gule blomster som har et grønt skjær.[1] Skjermene er halvskjermer, det vil si at de er formet som en paraply, og de kan bli mellom 10 og 20 centimeter i diameter.[1] Den har sammensatte, skarpt tannete småblad som vokser parvis i bladplaten. Hvert enkelt småblad har en form som kan minne om en vott.[1]
Bruk[rediger | rediger kilde]
 |
Roten er spiselig spesielt i det første året og egner seg som salat og i grønnsaksblandinger. Bladene og stilken kan brukes som grønnsak eller salat på våren, når de fortsatt er myke. Frøene brukes som karvelignende krydder. Roten inneholder inulin og rikelig proteiner og mineraler.
I folkemedisin regnes te laget av pastinakk (1 teskje per kopp) som vanndrivende og beroligende.
Inneholder furokumariner[rediger | rediger kilde]
Selv om plantens rot er spiselig kan plantesaften gi alvorlige forbrenningsskader ved håndtering.[1] Dette er et trekk den deler med flere andre arter i samme familie, slik som bjørnekjeks og tromsøpalme. Man anbefales å beskytte seg grundig mot å eksponeres for plantesaften, noe som er spesielt viktig i sterkt sollys.[1]
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
-
Foto: Quadell -
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 «Wild parsnip». Ontario’s invading species awerness program. Besøkt 9. august 2021.
- ↑ 2,0 2,1 «Villpastinakk». Artsdatabankens fremmedartsliste for 2018. Besøkt 9. august 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler pastinakk som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.