Otto Jensen
| Otto Jensen |
|---|
Otto Jensen (født 1856 i Kongsberg, død 26. februar 1918) var en norsk teolog, statsråd og biskop i Den norske kirke.[1]
Jensen ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet i 1879. 13. oktober 1898 disputerte han til den teologiske doktorgrad samme sted, med avhandlingen Om soning og forsoning.
Jensen arbeidet som lærer i Oslo og Stavanger i fra han tok teologisk embedseksamen i 1879 til han ble residerende kapellan ved Asak kirke i Berg, Østfold 1889, senere i Sankt Petri kirke i Stavanger i 1899. I 1905 ble han sokneprest i Skjeberg.
Jensen var kirke- og undervisningsminister i Christian Michelsens regjering fra januar 1906 til oktober 1907. Han ble utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden den 28. oktober 1907.[2]
Han ble oppnevnt til stiftsprost i Oslo i 1913, og i 1917 ble han biskop i Hamar bispedømme. Han fikk en kort tid i embetet, og døde allerede året etter.
Jensen ble oppfattet som en frisinnet sentrumsteolog som forsøkte å virke brobyggende i den opprivende kirkestriden på begynnelsen av 1900-tallet.
Jensen var far til biskop Eivind Berggrav.
Referanser
- ↑ (no) «Otto Jensen» i Store norske leksikon
- ↑ O. Delphin Amundsen (1914). Den kongelige norske St. Olavs Orden 1847-1947. Oslo: Grøndahl & søns forlag. s. 69.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata