Orografi
Orografi er læren om høydeforhold, det topografiske relieffet i fjell, det vi si studiet fjellenes dannelse, struktur og form.[1] Mer generelt omfatter det utbredelsen av høyland og lavland, fjell, daler og sletter.[2] Orografi er en del av geografien og har meteorologisk betydning for ved dens innflytelse på klimaet og nedbøren i en bestemt region. Orografi er således også viktig for planlegging av infrastruktur og bruk av naturressurser.[3] Orografi faller også inn under den bredere disiplinen geomorfologi.[4] Begrepet orografi kommer fra oro-, til gresk oros, «fjell»[2] + -grafi, som er fra gresk graphia, avledet av graphein, «skrive».[5]
I en datamodell er orografi den gjennomsnittlige høyden i et visst område målt i geopotensielle meter. I vær- og klimamodeller definerer orografi den nedre grenseflaten, i tillegg til havoverflaten. Orografi er en middelhøyde innenfor et visst område, og derfor vil høyden til fjell i en datamodell være avhengig av den horisontale oppløsningen til modellen. Jo høyere oppløsning, jo bedre vil orografien følge det virkelige terrenget.
Når bielvene til en elv eller bosetninger langs en elv er listet opp i orografisk rekkefølge så er rekkefølgen fra den høyeste (nær utspringet til elven) til den laveste (nær munningen). Orografisk nedbør dannes når fuktig luft, for eksempel på havet, nærmer seg land og blir presset opp i høyden av fjell og fjellkjeder, og således fører til regn.[6][7]
Orografisk nedbør
Orografisk nedbør er nedbør som dannes av at luft som strømmer mot et fjell løftes oppover av fjellet.[6] Denne bevegelsen oppover fører til at luften avkjøles, noe som igjen fører til at luftfuktigheten kondenserer og danner skyer og nedbør. I deler av verden der man har lange perioder med vind fra en spesiell retning (som vestavinden på Vestlandet) har man et våtere klima på losiden (oppstrøms) av fjellet enn på lesiden (nedstrøms) (som på Østlandet). Tørrere luft synker ned på andre siden av fjellet og er hovedsakelig varmere, og fører til en regnskygge på lesiden.
I tillegg til Vestlandet og vestkysten av Canada og Alaska, har ofte havøyene som ligger i området der passatvindene regjerer store nedbørsmengder på vindsiden, og ofte tørt og nesten ørkenlignende klima på lesiden. Øyene på Hawaii er et godt eksempel der vindsiden kan få rundt 2 500 mm (noen fjellsider kan faktisk få opp til 12 000 mm), mens lesiden kanskje bare har 500 mm.
Se også
- Orografisk heving
- Orograf – militær avstandsmåler.
Referanser
- ↑ «Orography», Merriam-Webster. Sitat: «a branch of physical geography that deals with mountains»
- ↑ 2,0 2,1 «orografi», NAOB. Sitat: «lære om fjellenes dannelse, struktur og form; fjellbeskrivelse; lære om jordoverflatens høydeforhold»
- ↑ «What is orography», Meteorología en Red
- ↑ «Map of the Southern Half of Eastern Siberia and Parts of Mongolia, Manchuria, and Sakhalin: For a General Sketch of the Orography of Eastern Siberia» Arkivert 23. april 2009 hos Wayback Machine., World Digital Library.
- ↑ «-grafi», NAOB
- ↑ 6,0 6,1 «Orografiske faktorer», Institutt for biovitenskap, UiO
- ↑ «Veileder i bruk av meteorologiske data i Statens vegvesen» (PDF), Kudos - Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor. Se avsnittet 1.3.2 Nedbør. Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2025
Litteratur
- Stull, Roland (2017). Practical Meteorology: An Algebra-based Survey of Atmospheric Science. University of British Columbia. ISBN 978-0-88865-283-6.
- Whiteman, C. David (2000). Mountain Meteorology: Fundamentals and Applications. Oxford University Press. ISBN 0-19-513271-8.
Eksterne lenker
- Map of the Orography of Europe fra Euratlas.com