Olsenbanden – Operasjon Egon

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
GenreKrimkomedie

Olsenbanden – Operasjon Egon er en norsk krimkomedie fra 1969 regissert av Knut Bohwim. Hovedrollene spilles av Arve Opsahl, Carsten Byhring og Sverre Holm, mens sentrale biroller spilles av Aud Schønemann, Aud Schønemann og Pål Johannessen. Dette er den første norske filmen om Olsenbanden. Den er basert på den danske Olsen-banden fra 1968.

Filmen er i farger.[1]

Musikken ble komponert av Egil Monn-Iversen.[1]

Den ble etterfulgt av Olsenbanden og Dynamitt-Harry fra 1970.

Handling

Egon Olsen er leder for en trio småkriminelle menn. Han legger alltid store planer om bandens neste kupp. Denne gangen dreier det seg om en gullfigur som en gang tilhørte en tysk keiser. Gullfiguren er verdt 12 millioner norske kroner og står på utstilling på et museum i Oslo. Egons plan i denne filmen går ut på å denne. Banden finner ut at kriminalbetjent Hermansen skal stå vakt i museet, og dette kompliserer innbruddsplanene deres.

Egon bestemmer at han selv, Benny og Kjell skal snike seg inn under museet via en brønn som de skal sprenge seg gjennom. Basse skal hjelpe dem. Først skal Egons venninne lokke Hermansen ut av museet. Basse gir en gutt en tyggegummi hvis han tar på glassmonteret som gullfiguren står i. Ved berøring uløses sikkerhetsmekanismen som senker figuren ned i bakken, hvor Olsenbanden stå klar.

Planen lykkes, og banden skjuler figuren i barnevogna til Kjells sønn. De lar de vogna stå ubevoktet på gaten mens de er på pub. Kjells kone Valborg passerer tilfeldigvis stedet like etter. Hun oppdager barnevogna og at Kjell er inne hos en annen kvinne. Hun blir opprørt over mannens utroskap og drar sporenstreks hjem til sin mor på landet. Olsenbanden drar avsted for å overtale henne til å komme tilbake til Kjell. Benny på sin side har mistet et kjærlighetsbrev fra venninnen Ulla i brønnen. Hermansen fant brevet under etterforskningen etter kuppet, og dermed kommer han på sporet av Olsenbanden. Det utvikler seg til en biljakt med Olsenbanden i én bil og politiet i en annen.

Om filmen

Bakgrunn

Da Knut Bohwim så den danske filmen Olsen-banden første gang, ville han lage en norsk versjon fordi den danske ikke slo an i Norge. Bohwim hadde tidligere produsert filmen Sus og dus på by'n. Han ønsket å lage en oppfølger, Sus og dus på by'n 2, og basere manuset på den danske Olsen-banden-filmen. I Sus og dus på by'n ble hovedrollene spilt av Carsten Byhring og Arve Opsahl. Byhring var duoens «hjerne», og Opsahl var «muskelmannen». Da Bowhim viste Byhring og Opsahl den danske filmen, skal Opsahl ha sagt: «Jeg skal være Egon». Byhring mente da at den neste filmen måtte bli starten på en ny serie filmer, og dette fikk han gjennomslag for.[trenger referanse]

Hendelser under innspillingen

Under innspillingen skulle Sverre Wilberg løpe etter en lastebil og inn i lasterommet. Sverre Holm skulle bremse akkurat når Sverre Wilberg satte foten på lasteplaten, som lå langs asfalten da bilen var i bevegelse. Det reulsterte i at Wilberg falt av og kuttet opp kneet. Da kom en av skuespillerne til Knut Bohwim og sa: «Jeg tror vi nøyer oss med at han bare løper på.»[trenger referanse]

Under en scene da Carsten Byhring skulle falle, og en vaktbikkje skulle stå oppå ham, gikk bikkja til angrep. Det hele endte med at Byhring blødde kraftig.[trenger referanse]

Mottakelse

Filmen ble svært dårlig mottatt av anmelderen i Verdens Gang ved premiéren i 1969, som gav den terningkast en. «Resultatet er et produkt som ligger langt under grensen for den flateste folkekomedie», skrev anmelderen. VGs anmelder gav imidlertid noe ros til filmens sjefsfotograf Mattis Mathiesen og musikken til Egil Monn-Iversen.[2] Filmen fikk likeledes særdeles dårlig respons hos Arbeiderbladets anmelder, som kalte den «et makkverk av en film» og hevdet at «det at filmen går for fulle hus understreker publikums dårlige smak.»[3]

I ettertid har Olsenbanden - Operasjon Egon blitt møtt med et noe mer positivt omdømme av en del anmeldere; filmen fikk karakter 4/6 hos nettstedet Filmfront i 2011, og anmelderen skrev at «Historien som fortelles, fungerer godt på film» samt at «om du klarer å venne deg til stilen, er dette ikke så ille.»[4]

Rolleliste

Trivia

  • «Hasager» togstasjon i filmen er i virkeligheten Vikersund stasjon, mens stasjonen «Kløna» i virkeligheten er Sysle stasjon på Modum, i dag en del av Krøderbanen.
  • Basse kalles Birger i Olsenbanden og Dynamitt-Harry, mens i denne filmen er han den mellomste, og det er storebroren som heter Birger.
  • Normannsgate 44 på Kampen brukes i filmen som kulisse for «Café Lefsa». Denne har senere blitt benyttet til samme formål i serien Hos Martin på TV 2.
  • Denne filmen har ikke den velkjente Olsenbanden-musikken med, men derimot en egen kjenningsmelodi komponert av Egil Monn-Iversen. Fra og med neste film (Olsenbanden og Dynamitt-Harry) tok man imidlertid i bruk Bent Fabricius-Bjerres musikk fra de danske filmene, heriblant det velkjente temaet samtlige filmer siden starter med.
  • I denne filmen har Kjell og Valborg tre barn, men i de senere filmene bare ett, sønnen Basse. I denne filmen blir også Benny far; han får et barn sammen med Ulla, rollefiguren til Solfrid Heier.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Norsk filmografi». www.nb.no. Besøkt 24. juli 2026. 
  2. ↑ TV. (12. august 1969). «Saga». VG. Besøkt 12. desember 2010. «At sjefsfotograf Mattis Mathiesen igjen har gjort en god jobb, og at Egil Monn-Iversen har laget fiks og iørefallende musikk, hjelper lite på det forstemmende helhetsintrykket.» 
  3. ↑ Arbeiderbladet, 19. august 1969. Lest 31. desember 2020.
  4. ↑ Anmeldelse av Olsenbanden - Operasjon Egon (Olsenbanden), norsk film fra 1969. 12 oktober 2011. Lest 31 desember 2020.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Olsenbanden_–_Operasjon_Egon&oldid=245662»