Ole Reidar Rønning
| Ole Reidar Rønning |
|---|
Ole Reidar Rønning (1930–2025) var en norsk offiser, generalmajor og sjef for landskriftskreftene i Sør-Norge.
Han hadde en militær karriere med sentrale stillinger nasjonalt og internasjonalt, blant annet som sjef for Krigsskolen, bataljonssjef i UNIFIL og operasjonsoffiser i den multinasjonale styrken i Sinai.
Utdanning
Rønning startet sin militære karriere i 1948 som elev ved Befalsskolen for Infanteriet. Han fullførte senere Krigsskolen og gjennomførte videregående militær utdanning ved Hærens stabsskole. Rønning studerte også ved United States Army Command and General Staff College i Fort Leavenworth og ved NATO Defense College i Roma.[1]
Militær karriere
Han tjenestegjorde senere som kompanisjef i Brigaden i Nord-Norge og hadde ulike stillinger i Hærstaben og Forsvarets Overkommando.[1]
Han deltok i UNEF I som del av den dansk-norske bataljonen i Gaza 1962–1963.[2][3] Fra 1977 til 1980 var han sjef for Krigsskolen, med grad av oberstløytnant.[4] Deretter tjenestegjorde han som bataljonssjef for de norske FN-styrkene i Sør-Libanon i kontingentene Norbatt IV og V.[5][6] I 1982 deltok han som operasjonssjef under etableringen av den norske innsatsen i den flernasjonale styrken Multinational Force and Observers i Sinai, der han arbeidet under general Fredrik Bull-Hansen i planleggingen og rekognoseringen for Norges bidrag til overvåkningen av fredsavtalen mellom Egypt og Israel.[2]
Han var senere sjef for Finnmark landforsvar 1985-1987, og var i perioden 1987–1990 generalmajor og sjef for landstridskreftene i Sør-Norge.[1]
Sivil karriere
Etter å ha fratrådt fra Forsvaret for aldersgrensen i 1990 var Rønning fylkesberedksapssjef i Oppland,[7] og leder av sikkerhetsseksjonen i LOOC under OL på Lillehammer.[8]
Rønning var medlem i Rotary[9] hvor han var distriktsguvernør for Hedmark og Oppland 1998–1999,[10][11] og var frimurer.[12]
Bibliografi
- 1998: Fra dragon og musketer til elektronikk og data : ekserserplassen Jørstadmoen 1787–1998 (med Ottar Husemoen og Kristian Hosar). Thorsud as – Lokalhistorisk forlag. ISBN: 8278470383
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Ole Reidar Rønning var den tydelige, utadvendte og sympatiske lederen». www.aftenposten.no. 18. mai 2025. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ 2,0 2,1 Hæren 400 år (29. mai 2025). «Ole Rønning». Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ «Våre menn i Gaza : vakttjenesten, administrasjonen, hospitalet i Rafah. 2 : Biografisk del». www.nb.no. s. 462. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ Hans P. Hosar (2000). «Kunnskap, dannelse og krigens krav : Krigsskolen 1750-2000». www.nb.no. s. 454–455. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ Olav Breidlid, Tore Hiorth Oppegaard, Per Torblå (1990). «Hæren etter Annen verdenskrig : 1945-1990». www.nb.no. Hærstaben. s. 390. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ Kristiansen, Rune René (24. september 2015). «(+) – Elendigheten jeg så har preget meg». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ «Ny fylkesberedksapssjef». Totens Blad. Østre Toten. 6. juli 1990. s. 2. Besøkt 1. juni 2025.
- ↑ «Erfaren general vil lede sikkerheten». Samhold-Velgeren. Gjøvik. 3. januar 1994. s. 12. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ «Amputert 4. julifeiring». Hamar Dagblad. Hamar. 5. juli 1999. s. 8. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ «Rønning ny Rotary-leder». Østlendingen. Elverum. 27. juni 1998. s. 37. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ «Odalens første Rotary-guvernør». Glåmdalen. Kongsvinger. 30. juni 1999. Besøkt 2. juni 2025.
- ↑ Rudstrøm, Erik (2005). Frimureriet og de skjulte makteliter. Oslo: Norelco. s. 330. ISBN 8299663504. Besøkt 2. juni 2025.