Ole Petter Lossius
| Ole Petter Lossius |
|---|
Ole Petter Lossius (født 8. april 1925 i Oslo, død 30. august 2007 i Sarpsborg) var en norsk psykiater. Han var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og ble av tyskerne i 1944 sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i det tyskokkuperte Polen. Han ble reddet av Den røde hær og kom tilbake til Norge via Murmansk i 1945. Han begynte så å studere medisin og tok embetseksamen i 1952.
Lossius-utvalget[rediger | rediger kilde]
Lossius var distriktslege på Rødøy, jobbet i Oslo Helseråd og Helsedirektoratet og fikk sin spesialistutdanning på Gaustad sykehus og Sentralsykehuset i Fredrikstad før han ble utnevnt til fylkespsykiater i Østfold i 1964. Som leder for «Lossius-utvalget» og «Lossius II-utvalget» utredet han «NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede», som la grunnlaget for HVPU-reformen.[1]
I 1988 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.[2]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- NOU 1973:25 Omsorg for psykisk utviklingshemmede : Målsetting og retningslinjer ISBN 82-00-70075-5
- Utdanning av vernepleiere – forslag til rammeplan for 3-årig høgskolestudium i vernepleie 1978
- NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede ISBN 82-00-71020-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Jan Hjelle: HVPU-reformen - en studie av beslutningsprosessen. Hovedoppgave i statsvitenskap 1996[død lenke]
- ↑ Gunnar S. Sem: Nekrolog i Afteposten kultur 6. september 2007 side 15