Olav Unhammer

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Olav Unhammer
UtdannelseTeknisk befalsskole, Kjeller
NasjonalitetNorge
UtmerkelserHaakon VIIs Frihetskors, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Mentioned in Despatches
TroskapNorge
VåpenartHæren, Luftforsvaret
Militær gradoberst
EnhetHærens flyvåpen, Flyvåpnenes treningsleir, Luftforsvarets tekniske skole
Deltok iandre verdenskrig

Olav Unhammer (1915–2004) var en norsk offiser og flymekaniker. Han tjenestegjorde i eksil under andre verdenskrig og spilte en sentral rolle i etableringen av Luftforsvarets skolesenter (LTS) på Kjevik, hvor han arbeidet frem til pensjonering som oberst i 1979.[1]

Bakgrunn

Unhammer tok ingeniørutdanning i Sverige og begynte i 1937 på Teknisk befalsskole ved Kjeller. Ved krigsutbruddet i 1940 arbeidet han som troppsmekaniker ved Speidervingen på Kjeller flyplass.[2]

Flukt og tjeneste i eksil

Etter det tyske angrepet på Norge i april 1940 ble Unhammer sammen med andre fra Hærens flyvåpen evakuert om bord på MS Batory, som ankom Glasgow 23. mai 1940.[3] Etter opphold i Storbritannia ble han sendt videre til Montreal i Canada med lasteskipet DS Iris i konvoi OB.187, som ankom 3. august 1940.[3] Han sluttet seg deretter til den norske treningsleiren Little Norway i Toronto og ble tilknyttet Flytroppen fra 15. oktober 1940.[4]

Militær tjeneste under andre verdenskrig

  • Jul–des 1941: Ansvarlig flymekaniker, 331 skvadron A-Flight[5]
  • 1941: Mekanisk flyvedlikehold, 132 (Norwegian) Wing[5]
  • 27. juli 1942: Sjefsmekaniker, 331 skvadron[5]
  • 22. august 1942 og 31. mars 1943: Teknisk sjef, 331 skvadron[5]
  • 1. november 1943: Teknisk sjef for B-laget, 132 (N) Wing[5]

Han tjenestegjorde i Canada, Storbritannia og ved de norske jagerstyrkene i eksil, og ble utnevnt til kaptein i 1945.[3]

Utmerkelser

Olav Unhammer ble tildelt:[6]

Luftforsvarets Tekniske Skolesenter (LTS) Kjevik

Etter krigen fikk Unhammer i oppdrag å etablere teknisk utdanning for Luftforsvaret. I 1946 anbefalte han flytting av utdanningen fra Kjeller til Kjevik, hvor eksisterende infrastruktur fra krigstiden kunne tas i bruk.[1] Skolen utviklet seg raskt til en sentral institusjon i Forsvaret, og har utdannet over 70 000 personer.[7] Unhammer ledet skolen fram til han gikk av som oberst i 1979.[1]

Lokalt engasjement

Etter krigen bosatte Unhammer seg i Tveit hvor han fikk en fremtredende posisjon i lokalsamfunnet. Han var aktiv i lokalpolitikken og satt som kommunestyremedlem i flere år. I tillegg til sitt militære arbeid la han stor vekt på å fremme sivilt samarbeid, og han ble kjent som en viktig brobygger mellom Luftforsvaret og befolkningen i Tveit.[1]

Unhammer sørget for at fasiliteter ved Kjevik – som skolens gymnastikksal – ble åpnet for lokal bruk, og han engasjerte seg i det lokale idretts- og kulturlivet. Under hans ledelse ble Kjevik integrert i feiringen av 17. mai med fellesarrangementer som styrket fellesskapsfølelsen. Han arbeidet også aktivt for at militære og sivile skulle omgås med gjensidig respekt og forståelse, og ble sett på som en samlende figur i en periode med sterk militær tilstedeværelse.[1]

Ettermæle

Tveit Historielag beskrev ham i 2004 som en brobygger og samfunnsstøtte, og takket ham for hans livsverk i lokalhistorien.[1]

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Tveit Historielag (2004). Årsskrift nr. 15 – 2004. Minneord om Olav Unhammer, s. 18–21. Tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket: urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020033148037
  2. Fredrik Meyer (1973). Hærens og Marinens flyvåpen: 1912–1945. Oslo: Gyldendal. [1]
  3. 3,0 3,1 3,2 Vera Henriksen (1990). Luftforsvarets historie. Bind 2: Fem år i utlegd (juni 1940 – mai 1945). Oslo: Aschehoug. [2]
  4. Digitalarkivet. "Forsvaret, Flyvåpnenes treningsleir 1940–1945, RA/RAFA-3974/V/L0038". Ekspedisjonskontoret, 8. Personellkontoret.
  5. 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Cato Guhnfeldt. Spitfire Saga. Bind I–IV. Wings Forlag.
  6. Riksarkivet. "Krigsdekorasjonskanselliet, G/Gb/Gbc/L0001: Dekorasjoner, 1944–1956". Bilde 1, Bilde 2
  7. Fædrelandsvennen (2016). "Har utdannet 70 000 siden 1946". 5. april 2016.

Eksterne lenker

Autoritetsdata