Olaf Stang
| Olaf Stang |
|---|
Olaf Stang (født 10. juni 1871 i Kristiania,[1] død 14. november 1956) var en norsk ingeniør, kjent for sine myke hengebroer fra mellomkrigstiden.[2][3][4]
Etter examen artium 1889 studerte han ved Kristiania tekniske skole frem til eksamen i 1894, det året han fikk jobb i Statens vegvesen som ingeniør. Siste året i studietiden hadde han tegnet Trettenbroens åtti meter lange spenn sammen med en Rotheim.[1] Etter en tid som fotograf av vegvesenets pukkstein og en påfølgende periode under Blom på Romerike, tok Stang videre studier i Zurich, hvorpå han frem til 1898 jobbet hos overingeniør Nils Olaf Hovdenak (1854–1942) i Romsdals amt for å lære å stikke veier. Han var så ved Søndre Bergenhus amt for å stikke vei, før han studerte ett semester i Berlin hos Heinrich Müller-Breslau (1851–1925) som laget strukturelle modeller av blant annet broer.
Stang fikk jobb ved vegvesenets brokontor i 1912. Fra 1920 til 1939 var han overingeniør og sjef for brobygging. Hans spesialitet ble hengebroer, som frem til 1920 hadde vært bygd uten å tenke på at kablene deformeres. Stang tok hensyn til dette, idet han introduserte de myke hengebruer «hvor bøyningsmomentet i avstivningsbæreren ble redusert på grunn av kabeldeformasjonen».[5] Frem til 1940 ble det bygd omkring førti slike bruer, av lengder mellom 50 til 230 meter.[6] Hans arbeide var «av uvurderlig verdi» fordi de sparte Vegvesenet for millioner[4], og han mottok da også Sam Eydes premie for fremragende bygningsingeniørarbeider i 1929.[7] En Kongens fortjenstmedalje i gull blev ham tildelt i 1932.[8] og i 1939 mottok han St. Olavs Orden for «fortjenester av norsk brobryggingskunst».[9]
Han var sønn av cand.jur. Wilhelm Baltazar Stang (1838–1916) og Petronelle Catharine Sørensen (1840–1908). Faren var amtskasserer i Halden, senere fogd på Romerike der også Olaf jobbet i yngre år. I 1898 giftet Olaf seg med søskenbarnet Olivia Stang (1869–1947) som var datter av hans farbror, disponent Andreas Stang (1836–1889) og Septima Alice Ludovica Steen (1841–1924).
Stangebroer[rediger | rediger kilde]
- hengebro over Glomma ved Bingsfossen, 1918 (åpnet 1927, revet 1975)
- hengebro ved Rånåsfoss, 1927
- hengebro over Lågen i Kongsberg, 1931
- hengebroen Vrengenbroa mellom Tjøme og Nøtterøy, 1932
- hengebro over Glomma på Brandval, 1933
- bro på Stange, 1935 (erstattet broa fra 1865)
- hengebro over Glomma på Elverum, 1936 (den såkalte «Nybrua» som erstattet «Gamlebroa» fra 1860)
- Fyksesund bru i Hardanger, 1937 (var Nord-Europas lengste ved innvielsen)
-
Vrengenbroa fra 1932
-
Fyksesund bru fra 1937
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 At han var født i Kristiania er nevnt i en biografi i Studentene (1944). Skrift ved 50 års jubileet for ingeniørene fra K.T.S. 1894. Oslo.
- ↑ Hans Thomas Øderud Rasmus S. Nordahl, Bro i Store norske leksikon.
- ↑ Hengebrua – fra naturfolkenes stengelfletteverk til vidunderet over Golden Gate. 20 hengebroer bygd i Norge de siste 18 år i Aftenposten den 17. mars 1945.
- ↑ 4,0 4,1 Olaf Stang, nekrolog i Aftenposten den 16. november 1956.
- ↑ Per Tambs-Lyche (1972). Bruer, fergeleier, tunneler. Universitetsforlaget.
- ↑ Trond Østmoen (2000). Brobygging. NKI forlag.
- ↑ Stang, Olaf i Hvem er Hvem, 1948.
- ↑ Audiens i Aftenposten den 12. november 1932.
- ↑ St. Olav i Aftenposten den 30. september 1939.