Ola M. Hestebeit
| Ola M. Hestebeit |
|---|
Foto: Widerøe, 1965
Ola Mikalsen Hestebeit (født 14. april 1883 i Gaular, død 21. januar 1959 i Mosvik[1]) var lærer, bonde og lokalpolitiker i Mosvik. Han var NS-oppnevnt ordfører i Mosvik fra 1942 til 1945.[2][3]
Han var fra gården Hestebeit i Gaular[4], og var utdannet ved Volda lærarskule 1907. Han hadde ulike lærerstillinger før han i 1917 kom til Mosvik; i Gaular, Askvoll, Voss, Kinn og Bergen.[5] Han var redaktør i Firda Folkeblad 1908–09.[5] Ved stortingsvalget 1915 stilte han som kandidat for Det radikale Folkeparti i enmannskretsen Voss.[5][6]
Han kjøpte i 1918 gården Melvold fra Mosvik kommune, og bygde i 1923 et stort våningshus i vestlandsk sveitserstil, som aldri ble helt fullført.[2] Ved siden av lærerjobben var han i Mosvik bonde og kirkesanger.[5] I 1934 var han formann i Mosvik bondelag.[5] Han giftet seg i 1941 med Brita Berge (1890-1973) fra Voss, som tidligere hadde vært husholderske hos ham.[7][8]
Han ble første gang valgt inn i kommunestyret i 1919[9]. Han satt i formannskapet i seks år, hvorav 3 år som varaordfører. Han representerte i 1919 «Avholdsfolkets liste»[9] og i 1922 «Upolitisk liste» (som fikk 8 av 12 mandater, de øvrige gikk til «Småbrukernes liste»)[10]. I 1925 ble han første varamann på upolitisk liste,[11] og i 1931 og 1937 sto han også på upolitisk liste; alle tre ganger med samme topartisystem i kommunestyret.[12][13]
Hestebeit var ikke medlem av NS, men det ble oppfattet som unasjonalt og NS-vennlig at han ikke meldte seg ut av Norges Lærersamband etter den innledende tvangsinnmelding av alle lærere.[14] Han svarte på kritikken at han ikke kunne melde seg ut av noe han ikke hadde meldt seg inn i.[15] Skolestyret i Mosvik vedtok i juli 1945 å fristille Hestebeit fra undervisningen, og han gikk to år uten arbeidsplikt. I april 1948 vedtok skolestyret som en «ordensstraff» å frata ham seks måneders lønn; Hestebeit gikk til sak mot skolestyret for å få opphevet ordensstraffen, og vant. Retten mente at det ikke fantes hjemmel for vedtaket.[16] Kort tid etter rettssaken i januar 1950 valgte Hestebeit å gå av med pensjon.[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Firda Folkeblad 1959.01.26. NO. 1959.
- ↑ 2,0 2,1 Bygdebok for Mosvik. Bind 3. Utgitt av Mosvik historielag, 2013. ISBN 978-82-91273-30-3. Side 202
- ↑ Jorolf Nyborg. Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. (pdf)
- ↑ Gaularsoga. 1. Gardssoga for Gaular. [Gaular]: Gaular sogenemd. 1955. s. 43-44.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. 1934.
- ↑ Nordre Bergenhus Folkeblad 1915.09.23. NO. 1915.
- ↑ Firda Folkeblad 1941.07.22. NO. 1941.
- ↑ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1956. s. 549.
- ↑ 9,0 9,1 «Kommunevalgene. Mosvik». I: Indtrøndelagen 22. oktober 1919
- ↑ «Kommunevalgene» I: Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende, 24. oktober 1922
- ↑ «Kommunevalgene» I: Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende, 29. oktober 1925
- ↑ «Kommunevalg i fylket» I: Inntrøndelagen og Trønderbladet, 26. oktober 1931
- ↑ Inntrøndelagen, 22. oktober 1937
- ↑ M.O. Haugen. «Mosvik anno 1945». Årbok for Mosvik historielag 2015
- ↑ Ola M. Hestebeit i «Fritt ord». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 18. februar 1950
- ↑ «Saka mellom Mosvik skolestyre og lærer Hestebeit for herredsrett». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 10. januar 1950; «Hestebeitsaka ikke til å le eller gråte av». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 12. januar 1950; «Inderøy herredsrett opphevet Mosvik skolestyres vedtak». I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 14. januar 1950.
- ↑ «Hestebeit slutter» I: Nord-Trøndelag og Inntrøndelagen, 28. februar 1950