Okse
,_boy_on_ox-drawn_cart.jpg)
Okse (fra norrønt oxi)[1] beskriver voksne, store kjønnsmodne hanndyr i flere biologiske grupper av pattedyr, som for eksempel elefanter, neshorn, kameler, sjiraffer, flodhester, elger, hvaler, seler, og mange store oksedyr.
Motsatsen til okse kalles ku (flertall kyr),[2] og er altså et kjønnsmodent hunndyr. Svært mange assosierer begrepene okse og ku med storfe (Bos taurus), men det er altså ikke begrenset til denne arten. Skal man bruke okse-begrepet absolutt korrekt, bør derfor enten arten eller den nærmeste biologiske gruppen (slekt, familie og videre) framgå, for eksempel som hvalokse, hvalrossokse, elgokse, sjiraffokse eller storfeokse og videre.
Okser er et stort kveg, som er trent og brukt som trekkdyr og arbeidsdyr. Okser er ofte kastrerte voksne hannkveg, ettersom kastrering hemmer testosteron og aggresjon, noe som gjør hannene føyelige og tryggere å jobbe med.
Okser brukes til pløying, til transport (trekking av vogner, frakting av vogner og til og med ridning), til tresking av korn ved tråkking, og til å drive maskiner som maler korn eller forsyner med vanning, blant andre formål. Okser kan også brukes til å trekke tømmerstokker i skoger, spesielt ved mindre, utvalgt hogst. Okser blir vanligvis spent i par. Lett arbeid som å bære gårdsvarer og -gjenstander på gode veier kan kreve bare ett par, mens for tyngre arbeid vil flere par bli lagt til etter behov. Et spann som brukes til en tung last over vanskelig terreng kunne tradisjonelt overstige hele ni eller ti par, men i dag er slikt arbeid overlatt til motorisert frakt.
Det antas at okser først ble selet for og satt i arbeid fra så langt tilbake i tid som rundt 4000 f.Kr.[3]
Tyr og stut
Mange blander sammen og synonymiserer okse-begrepet med begrepene tyr[4] og stut,[5] men det er ikke korrekt. Riktig nok kan man kalle både tyr og stut for okse, men ikke uten videre omvendt.
En tyr er et voksent kjønnsmodent hanndyr i gruppen Bovini, som er en delgruppe i gruppen oksedyr (Bovinae). Det samme gjelder en stut, men til forskjell fra en tyr, som har full hornprakt, så har stuten avkorta horn. Det er således horna som bestemmer om det er en tyr eller en stut, såfremt arten inngår i Bovini. Noen blander sammen kjønnsbegrepene mellom ukastrerte og kastrerte storfeokser. Tyrer og stuter kan være begge deler, men da vil de være mindre virile. Kastrerte storfeokser kalles forøvrig enten gjeldokse eller kastratokse, og er uavhengig av om dyra har horn eller ikke.
Tyrefekting
Begrepet tyr brukes ellers nå til dags helst i forbindelse med tyrefekting.[6]
Ordtak
Ordtaket «å ta tyren ved horna» er med på å understreke at tyrer har horn og at handlingen er modig.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata