Odd Brynjulf Viig

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Odd Brynjulf Viig

Odd Brynjulf Viig (født 13. mai 1909 på Volda i Sunnmøre, død 6. april 1978[1] i Lier[2]) var en overlærer, lektor og politiker. Odd Viig var overlærer ved Drammens Handelsgymnasium og NS-oppnevnt ordfører i Drammen 1942–1943.

Han meldte seg inn i NS 21. oktober 1940, og i 1941 overtok han som fylkesorganisasjonsleder for NS i Buskerud. I januar 1942 ble han utnevnt som den nye ordføreren i Drammen av innenriksdepartementet. Han ble gjenoppnevnt året etter, men ble opptatt som kontorsjef i Prisdirektoratet. I juni 1943 ble Viig formelt løst fra ordførervervet. Peter Thomas Sverre Sandborg var midlertidig ordfører fra 24. mai 1943 til 29. juni 1943, da Johan Dahl overtok som ordfører.[3]

Viigs innstilling til den nye tid var klar: «Nasjonalsosialismen er en historisk nødvendighet, og derfor har den rett.» Viig mente at forsyningssituasjonen i byen måtte gå foran alt annet. Han var også opptatt av fullførelse av Drammens historie, som manglet avsnittet fra 1720 til 1811, byutvidelse, sentralisering av den tekniske administrasjonen og ny brannstasjon. Hverken historien, byutvidelsen eller brannstasjonen kom i nærheten av fullførelse under Viig.

Likevel rakk han å sette litt preg på byen da han ved sitt første møte med bytinget 5. februar 1942 vedtok at Bragerøen skulle skrives Brakerøya. Saken hadde blitt tatt opp av postmesteren som mente det var inkonsekvent å ha ett postkontor som het Bragerøen og ett som het Landfalløya. Postverkets navnekonsulent mente man burde følge det gamle gårdsnavnet Brakar og derfor skrive Brakarøya, forslag nummer to var Brakerøya. Byens gatenavnkomité var ikke enige da det i over fire hundre år hadde hett Brager, som igjen hadde gitt navnene Bragernes og Bragerhagen og Bragerøen. De foreslo derfor Bragerøya og ble støttet av rådmannen og ordfører Berg, men da saken formelt skulle avgjøres av ordfører i møte med bytinget, 5. februar 1942, var Viig ordfører. På tvers av innstillingen vedtok han at navnet på bydelen skulle skrives Brakerøya. Og slik er det den dag i dag, Brakerøya postkontor på Bragernes ble derfor vedtatt ifølge førerprinsippet.[4]

Referanser

  1. «Histreg - Personside». histreg.no. Besøkt 1. juni 2023. 
  2. «Anmeldte dødsfall». Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Drammen. 11. april 1978. s. 9. 
  3. Nøkleby, Berit (1996). Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie. B. 5. Drammen: Drammen kommune. s. 77–78. 
  4. Nøkleby, Berit; Pedersen, Tord; Berg, Øystein (1996). «2. Styre og stell under førerprinsippet». Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie. B. 5. Drammen: Drammen kommune. s. 81, 82. 
Forgjenger  Drammens ordfører
19421943
Etterfølger
Autoritetsdata