Nuno Espírito Santo
| Nuno Espírito Santo | |||
|---|---|---|---|
| Ungdomsklubb | |||
| År | Klubber | ||
| 1985–1986 | Santoantoniense | ||
| 1986–1987 | Quimigal | ||
| 1987–1991 | Caçadores Torreenses | ||
| 1991–1992 | Vitória Guimarães | ||
| Klubber | |||
| År | Klubber | Kamper (mål) | |
| 1992–1996 | Vitória Guimarães | 34 (0) | |
| 1993–1994 | → Vila Real (lån) | 19 (0) | |
| 1997–2002 | Deportivo La Coruña | 4 (0) | |
| 1998–2000 | → Mérida (lån) | 69 (0) | |
| 2000–2001 | → Osasuna (lån) | 33 (0) | |
| 2002–2004 | Porto | 6 (0) | |
| 2005–2006 | Dinamo Moskva | 11 (0) | |
| 2007 | Aves | 15 (0) | |
| 2007–2010 | Porto | 8 (0) | |
| 1992–2010 | Totalt | 199 (0) | |
| Landslag | |||
| År | Lag | Kamper (mål) | |
| 1992 | Portugal U18 | 1 (0) | |
| 1995 | Portugal U21 | 3 (0) | |
| 1996 | Portugal U23 | 5 (0) | |
| 2000–2001 | Portugal B | 3 (0) | |
| Trenerkarriere | |||
| 2012–2014 | Rio Ave | ||
| 2014–2015 | Valencia | ||
| 2016–2017 | Porto | ||
| 2017–2021 | Wolverhampton | ||
| 2021 | Tottenham | ||
| 2022–2023 | Ittihad | ||
| 2023–2025 | Nottingham Forest | ||
| 2025– | West Ham | ||
Nuno Herlander Simões Espírito Santo (født 1974) er en saotomesiskfødt portugisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Per januar 2026 er han hovedtrener for Premier League-klubben West Ham.
Som spiller spilte han for Vitória SC, Deportivo, Porto, Dynamo Moskva og Aves. Som trener har han hatt ansvaret for Rio Ave, Valencia, Porto, Wolverhampton, Tottenham og Nottingham Forest.[1]
Spillerkarriere
Espíranto Santo spilte som målvakt gjennom sin spillerkarriere.
Trenerkarriere
Espíranto Santo startet sin trenerkarriere som keepertrener i den spanske klubben Málaga, og senere i den greske klubben Panathinaikos.
Rio Ave
I mai 2012 ble Nuno Espírito Santo ansatt som hovedtrener hos den portugisiske klubben Rio Ave. Nuno gjorde det raskt godt i klubben. I sin andre sesong nådde laget finalen i både Taca de Portugal og Taca de Liga. [2]
Som følge av dette, nådde klubben sin aller første deltakelse i UEFA Europa League.[3]
Valencia
I juli 2014 ble Santo ansatt som hovedtrener i den spanske La Liga-klubben Valencia. Året etter godtok han en utvidet kontrakt ut 2018. Men i 2015 sa han opp jobben etter en svak start i både La Liga og Champions League.[4]
Porto
I 2016 ble Santo ansatt som hovedtrener i den portugisiske klubben Porto. Santo hadde fra før vært spiller i klubben i flere år.
Santo ledet klubben i én sesong. Det ble ingen trofeer i denne sesongen. Porto endte som nummer to i ligaen.[2]
Wolverhampton Wanderers
Espírito Santo ble ansatt som Wolves-manager i 2017. Under ham ble klubben raskt forandret fra et middelmådig Championship-lag, til å bli opprykkskandidat til Premier League.[5][6]
I 2017-2018-sesongen rykket laget opp til Premier League som seriemester. Wolves nådde hele 99 poeng i ligaen.
Deretter etablerte Wolverhampton seg i øverste divisjon. Nuno tok seg til europaspill med Wolverhampton.
Etter 2020-2021-sesongen forlot han klubben etter fire år som manager.[2]
Tottenham Hotspur
Den engelske Premier League-klubben Tottenham Hotspur ansatte Santo i juni 2021 på en toårskontrakt.[7] Han fikk en god start på sin Spurs-karriere, og vant prisen som månedens manager i Premier League august 2021.
Resultatene snudde imidlertid raskt, og Tottenham tapte fem av sine sju siste seriekamper under Santos ledelse. Etter 3-0-tapet hjemme mot Manchester United 30. oktober 2021 fikk han sparken etter fire måneder som Spurs-sjef.[8]
Al-Ittihad
Espírio Santo tok over saudiarabiske Al-Ittihad i 2022. I løpet av perioden ledet han klubben til ligagull i Saudi Pro League. Han var også trener da stjernespillere som Karim Benzema, N'Golo Kanté og Fabinho ankom klubben.[9]
Høsten 2023 fikk han sparken etter svake resultater. Den portugisiske treneren skal også ha kommet på kant med stjernespissen Benzema.[10]
Nottingham Forest
I desember 2023 ble Espírito Santo hentet inn som erstatter for Steve Cooper i Nottingham Forest. Han fikk en sterk start, blant annet med hjemmeseier mot Newcastle og deretter mot Manchester United. [11]
I 2023-2024-sesongen holdt han laget oppe i Premier League, selv etter å ha fått fire poengs trekk for brudd på ligaens regler for lønnsomhet. Sesongen etter omtales som en av klubbens beste sesonger på flere tiår, da Nottingham Forest havnet på 7. plass i Premier League, og sikret seg UEFA Europa League-spill.[12]
I september 2025 fikk han sparken etter interne konflikter med klubbledelsen. Det var særlig forholdet til klubbens eier, Evangelos Marinakis, som hadde surnet.[13]
West Ham United
Espírito Santo ble ansatt som West Ham-manager 27. september 2025 på en treårskontrakt.[14]
Referanser
- ↑ «Profil på Transfermarkt». Transfermarkt (på English). Besøkt 12. september 2025.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Hugsted, Christian M.; Hugsted, Christian M. (25. september 2017). «Stortalentets overgang sjokkerte Fotball-Europa. Ble bildet på Wolverhamptons store ambisjoner». Dagbladet. Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Edisport. «:.: Nuno Espírito Santo feliz com 2.ª final da época - Jornal Record :.:». www.record.xl.pt. Arkivert fra originalen 17. oktober 2014. Besøkt 5. april 2026.
- ↑ sport, Guardian (29. november 2015). «Nuno Espírito Santo resigns as Valencia coach after defeat by Sevilla». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Brown, Rolf (3. november 2017). «Slik ble Wolves en opprykkskandidat». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Hugsted, Christian M.; Hugsted, Christian M. (25. september 2017). «Stortalentets overgang sjokkerte Fotball-Europa. Ble bildet på Wolverhamptons store ambisjoner». Dagbladet. Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Nessler, Simon Zetlitz (30. juni 2021). «Nuno Espírito Santo blir ny Tottenham-manager: – Må starte jobben umiddelbart». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Friberg, Jens (1. november 2021). «Nuno Espírito Santo ferdig i Tottenham – Conte pekes ut som erstatter». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ NTB, Foto: Peter Byrne / Pa Photos / (31. juli 2023). «Bekreftet: Fabinho klar for Al-Ittihad». www.aftenposten.no. Besøkt 5. april 2026.
- ↑ NTB (8. november 2023). «Fikk sparken i saudiarabisk klubb: Skal ha kommet på kant med Benzema». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Strøm, Ole Kristian (7. desember 2024). «United tapte hjemme etter merkelig keeper-tabbe: - Vi har en stor jobb foran oss». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Wikestad, Kasper (11. september 2025). «Det beste fra to verdener». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ Hellevik, Henrik Davidsen; Østmoe, Eline Rustad (8. september 2025). «Bekreftet: Nuno Espirito Santo er ferdig i Nottingham Forest». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
- ↑ NTB (27. september 2025). «Nuno Espírito Santo tar over West Ham». VG (på norsk). Besøkt 5. april 2026.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Portugisiske fotballspillere
- Portugisiske fotballtrenere
- Deltakere for Portugal under Sommer-OL 1996
- Fotballspillere for CA Osasuna
- Fotballspillere for CD Aves
- Fotballspillere for CP Mérida
- Fotballspillere for Deportivo de La Coruña
- Fotballspillere for FC Porto
- Fotballspillere for FK Dynamo Moskva
- Fotballspillere for Vitória SC
- Fotballspillere under Sommer-OL 1996
- Fotballtrenere for FC Porto
- Fotballtrenere for Rio Ave FC
- Fotballtrenere for Tottenham Hotspur FC
- Fotballtrenere for Valencia CF
- Fotballtrenere for Wolverhampton Wanderers FC
- Fotballtrenere for Nottingham Forest FC
- Fotballtrenere for West Ham United FC
- Personer etter føde- eller oppvekststed i Sao Tomé og Principe
- Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn