Norsk fangesamband
Norsk fangesamband, egentlig Norsk samband av politisk fanger, ble stiftet etter frigjøringen i 1945. Sambandet ble stiftet av juristene og motstandsmennene Axel Middelthon (1911–1998) og Hans Cappelen (1903–1979) og magister Odd Thorson (1909–1978). Medlemmene var tidligere fanger fra nazistiske fengsler og konsentrasjonsleire. Bare i Norge utgjorde det rundt 40 000 mennesker. Hovedformålet med foreningen var å opprette kartotek over de politiske fangene – og ivareta deres, eller deres pårørendes, interesser, blant annet gjennom å drive sosialt og humanitært arbeid.[1]
Det ble opprettet underavdelinger av fangesambandet flere steder i landet.
Sambandet engasjerte seg også i arbeid mot tortur. Axel Middelthon, som da var viseformann i sambandet, ledet dette arbeidet, og dette medførte at han i 1972 ble utnevnt til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden for humanitært virke.[2]
I et møte i april 1948 ble det vedtatt, med 37 mot 15 stemmer, å gi det nye hovedstyret fullmakt til å oppløse sambandet, uten å innkalle til nytt landsmøte, når arbeidet for fangenes sosiale og økonomiske interesser anses avsluttet.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Faaland, Josef (red.); Hansen, David Lærum (red.) (1948). Fakta : norsk konversasjonsleksikon. Bind II : L–Å. Oslo: Ernst G. Mortensen. s. 2272.
- ↑ «Axel_Middelthon». www.comiteinternationaldachau.com. Besøkt 6. februar 2025.
- ↑ N.N. (10. april 1948). «Fangesambandet skal oppløses». Agder Tidend.