Norodom Sihanouk

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norodom Sihanouk

Norodom Sihanouk (khmer: នរោត្ដម សីហនុ; født 31. oktober 1922 i Phnom Penh, død 15. oktober 2012 i Beijing)[1] var sønn av Norodom Suramarit og Sisowath Kossamak, og etterfulgte sin morfar Sisowath Monivong som konge av Kambodsja 25. april 1941, men abdiserte til fordel for sin far i 1955. Han ble gjeninnsatt som Kambodsjas konge i 1993, og satt på tronen til hans sønn, Norodom Sihamoni overtok i 2004. Ved hans død var hans tittel «Konge-fader» (Khmer: Preahmâhaviraksat).

Han var ifølge Guinness rekordbok den person i verden som har hatt flest ulike titler,[trenger referanse] men disse har ikke alltid medført at han hadde den reelle makten. Den 9. november 1953, da Kambodsja ble selvstendig, til den 18. mars 1970, da han ble avsatt i et kupp av Lon Nol og generalforsamlingen, var perioden da han de facto var landets leder. Det oppsto rykter om at CIA var innblandet i kuppet i 1970, men dette har blitt benektet av USA. Av det historiske materialet som finnes bevart er det lite som peker på en aktiv involvering fra amerikansk side.

Sihanouk flyktet etter kuppet til Peking og begynte å gi sin støtte til Røde Khmer i deres kamp for å styrte Lon Nols regjering i Phnom Penh. I april 1975 falt den såkalte Khmerrepublikken og Røde Khmer tok makten med Pol Pot i spissen og Sihanouk som symbolsk statsoverhode, men uten makt. Etter ett år, den 4. april 1976, forlot han sin post. En del historikere mener han ble tvunget bort av Røde khmer. Men da Vietnam invaderte Kambodsja og avsatte Røde Khmer i 1978-1979 samarbeidet han på nytt med geriljagruppen i kampen mot vietnameserne og var fra 1982 president i Demokratisk Kampucheas koalisjonsregjering (CGDK). CGDK var en koalisjonsregjering i eksil bestående av Sihanouks Funcinpec-parti, Røde Khmer og Khmer People's National Liberation Front (KPNLF). I perioden 1979–1982 innehadde Demokratisk Kampuchea Kambodsjas plass i FN og fra 1982 til 1993 hadde CGDK plassen. Vietnam trakk seg tilbake i 1989 og fredsforhandlinger pågikk deretter mellom den vietnaminnsatte regjeringen og CGDK frem til 1991 da en overenskomst kunne underskrives i Paris. Sihanouk returnerte den 14. november 1991 etter 13 år i eksil. I 1993 ble han på nytt Kambodsjas konge.

Han meddelte den 7. oktober 2004 at han skulle abdisere og ga sin dårlige helse som grunn. Sihanouks sønn, prins Norodom Ranariddh, forsøkte å overtale sin far til å bli sittende, men dette gikk ikke. I stedet ble prins Norodom Sihamoni innsatt som ny konge i Kambodsja og han tiltrådte 29. oktober 2004.

Referanser

  1. «Kambodsjas gammelkonge død», VG Nett, 15. oktober 2012.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Forgjenger  Konge av Kambodsja
19411955
Etterfølger
Forgjenger 
Ingen
Statsminister i Kambodsja
1945
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
1950
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
19521953
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
1954
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
19551956
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
1956
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
1956
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
1957
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
19581960
Etterfølger
Forgjenger  Statsoverhode i Kambodsja
19601970
Etterfølger
Forgjenger  Statsminister i Kambodsja
19611962
Etterfølger
Forgjenger  Statsoverhode i Kambodsja
19751976
Etterfølger
Forgjenger 
Ingen
Konge i Kambodsja
19932004
Etterfølger
Autoritetsdata