Nikolaus Groß

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaus Groß

Nikolaus Groß (1898–1945) var en tysk kristen fagforeningsmann, leder i den katolske arbeiderbevegelse (KAB), motstandskjemper mot Adolf Hitlers naziregime og nazistenes offer.

Han ble fengslet i 1944 på grunn av antatt deltakelse i det mislykkede attentatet mot Hitler og henrettet. Den 7. oktober 2001 ble Nikolaus Groß saligkåret av pave Johannes Paul IIPetersplassen.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nikolaus Groß vokste opp i Ruhrområdet. Faren hans var smed. Groß begynte å jobbe med gruvedrift i 1915 og meldte seg inn i kristne fagforeninger i 1917. Han jobbet som fagforeningssekretær i Oberhausen, Schlesien og Sachsen, men returnerte til Ruhrområdet i 1924. Han giftet seg med Elisabeth Koch i 1923 og de fikk syv barn. Fra 1926 var Groß en viktig ansatt for Otto Müller, en senterpartipolitiker og president i den vesttyske føderasjonen av den katolske arbeiderbevegelsen (KAB). Han ble redaktør for forbundets offisielle avis, Westdeutsche Arbeiterzeitung, i 1927, og jobbet i nært samarbeid med den kristne fagforeningsmannen Bernhard Letterhaus.[2]

Motstand mot nasjonalsosialisme[rediger | rediger kilde]

Før diktaturet kom til makten i 1933, posisjonerte Groß seg tydelig mot nasjonalsosialismen. Etter et midlertidig forbud ble Westdeutsche Arbeiterzeitung utgitt under navnet Ketteler-Wacht fra 1935, til den ble permanent forbudt i 1938. Groß forsøkte å fortsette KABs arbeid. Som medlem av Kölner Kreis, et nettverk av KAB-representanter, kristne fagforeningsfolk og tidligere senterpartipolitikere i Rhinland og Westfalen, var han i kontakt med Carl Goerdeler fra 1942, og også med medlemmer av Kreisau-kretsen.[2]

Fengsling og henrettelse[rediger | rediger kilde]

Etter det mislykkede attentatforsøket 20. juli 1944, kom hendelsene på spissen. Groß, som ikke selv var involvert i forberedelsen og gjennomføringen av handlingen, ble arrestert mot middagstid hjemme hos ham den 12. august 1944 og ført først til fengselet i Ravensbrück og deretter til tukthuset i fengselet i Berlin-Tegel. Den 15. januar 1945 ble dødsdommen avsagt av lederen av Volksgerichtshof, Roland Freisler. Groß ble hengt i Berlin-Plotzensee 23. januar 1945. De tillot ikke den hengte mannen å ha en grav.[3]

Saligkåringsprosess[rediger | rediger kilde]

I juni 1988 begynte innsamlingen av informasjon for saligkåringsprosessen hans i bispedømmet Essen, som ble åpnet 12. november 1996. Den 7. juli 2001 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Kongregasjonen for helligkåringer som anerkjente hans død som et martyrium in odium fidei (av hat mot troen), og han fikk dermed tittelen Venerabilis (Ærverdig). Den 7. oktober 2001 ble han saligkåret av paven i Roma. Samtidig kunngjorde paven at Nikolaus Groß' minnedag er dødsdagen 23. januar.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vera Bücker: Nikolaus Groß. Politischer Journalist und Katholik im Widerstand des Kölner Kreises. Mit einem Essay über die Gefängnisbriefe von Alexander Groß., Münster 2003, ISBN 978-38258-5774-5.
  • Helmut Moll: "Wenn wir heute nicht unser Leben einsetzen ...". Martyrer des Erbistums Köln aus der Zeit des Nationalsozialismus, Köln 1998, ISBN 978-3931739-09-6, S. 52-53.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata