Niels Thomessøn
| Niels Thomessøn |
|---|
Niels Thomessøn (også skrevet Nils Thomassøn og Niels Thomassøn[1]; 1605–1662) var en norsk prest som har blitt ansett som en av datidens lærdeste humanister i Norge, og som i ettertiden er mest kjent for sin rebusbok Cestus sapphicus fra 1661.[2][3]
Han gikk på skole i Oslo og København og studerte ved Universitetet i Rostock[4] og Universitetet i Leiden. Etter studiene ble han i 1631 rektor ved daværende Oslo skole, et embede han overtok etter sin bror Sevald Thomessøn fordi Sevald i 1630 hadde tatt over sognepresteembedet fra deres far Thomas Laugessøn (1566–1630). I 1633 mottok Niels en magistergrad. I 1636 ble Niels Thomessøn suspendert fra sognepreststillingen i Oslo på grunn av injurier[3], men samme år ble han utnevnt til sogneprest på Toten. Fra 1652 var han prost i Toten og Hadeland prosti.
I 1661 utkom boken Cestus sapphicus, som handlet om ekteskapet, og inneholdt en rekke rebuser i form av bilder og tekst.[2] Verket var tilegnet arveprinsen Christian V av Danmark og Norge (født 1646). Litteraturprofessor Francis Bull oppfattet boken som en lærebok i latin, men senere har Vibeke Roggen – som i 2022 tok doktorgraden på dette verket[2] – påvist at den er mer ment som underholdning blant lærde. Utgivelsen fra 1661 hadde 31 kobberstikk av presten og kunstneren Didrik Muus (1633–1706), samt innledning og tegninger av Niels' nevø Knut Sevaldsen Bang. Boken ble utgitt av boktrykkeren Michel Thomessøn (død 1688) og var den første illustrerte boken som ble utgitt i Norge.[3]
I etterordet til Cestus sapphicus listet Niels Thomessøn opp alle sine tidligere utgitte verker, og oppga at han med dette ville forhindre at andre tok æren for det han hadde skrevet.[1] Foruten Cestus sapphicus og en avhandling han leverte ved Universitetet i Leiden i 1628, har imidlertid de øvrige verkene hans gått tapt.[1]
Niels Thomessøn ble gravlagt ved Hoff kirke på Lena (tettsted). Sogneprestjobben ble den 8. august 1662 overtatt av den ovennevnte nevø Knut Sevaldsen Bang (1633–1695) som var broren Sevalds sønn.
Bibliografi
Eksisterende
- Niels Thomessøn (1628). Disputatio de Demonstratione Vtilissimo eodemque difficillimo bene sciendi instrumento (Angående påvisning av det nyttigste, og samtidig vanskeligste, middel til sikker viten). Leiden.
- Thomessøn, Niels (1661). Cestus Sapphicus tempore succisivo primum penicillo rhyparographi picturatus, nunc vero aenis figuris et pingvioris Minervae scholiis ingratiam id efflagitantium illustrior redditus (Et bryllupsbelte i sapfisk versemål – først avbildet med en genremalers pensel i fritiden, men nå flottere fremstilt i kobberstikk og med kommentarer fra en mer fyldig Minerva, til glede for dem som har krevd dette). Christianiae: Ex Calcographia Michaelis Thomasonii. [Ny utgave ved Vibeke Roggen (2002)]
Verker som har gått tapt (utvalg)
- Gemebunda Norvegicæ Columba (dikt) – tittelen betyr «Norges sukkende due»[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Oslo katedralskoles historie 1153-1800. Skolen og tiden.. Oslo: Stiftelsen Oslo katedralskole. 2017. s. 55, 154.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Det er aldri for sent å bli professor». Uniforum. Universitetet i Oslo. 27. september 2023. «Vibeke Roggen rakk så vidt å sikre seg tittelen professor i latin før hun gikk av med pensjon. [---] Etter hovedfag, doktorgradgrad og en midlertidig post.doc.-stilling, landet Vibeke Roggen i 2007 i en fast stilling som førsteamanuensis. | I sin doktorgradsavhandling om Norges eldste illustrerte bok, Cestus Sapphicus, av 1600-talls presten Nils Thomassøn, slo hun fast at dette slett ikke var en lærebok i latin, slik litteraturprofessor Francis Bull hadde hevdet, men en rebusbok til underholdning og adspredelse for de lærde.»
- ↑ 3,0 3,1 3,2 «Niels Thomessøn». Store norske leksikon (på norsk). 26. august 2025. Besøkt 8. mars 2026.
- ↑ Se immatrikulering av Niels Thomesson i Rostocker Matrikelportal