Nevrale korrelater til bevissthet

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Nevrale korrelater til bevissthet (NCC) refererer til de minimale nevrale mekanismene som er nødvendige for å produsere en spesifikk bevisst opplevelse.[1] Forskning på NCC søker å identifisere sammenhengen mellom hjerneaktivitet og subjektive opplevelser, med mål om å forstå hvordan bevissthet oppstår fra fysisk hjerneaktivitet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Studiet av nevral korrelasjon til bevissthet har røtter i filosofiske diskusjoner om sinn–kropp-problemet. På 1990-tallet ble det et mer fremtredende forskningsfelt innen nevrovitenskap, spesielt etter at Francis Crick og Christof Koch oppfordret til en empirisk tilnærming for å identifisere de nevrale substratene for bevissthet.[2] Tidligere hadde bevissthet blitt ansett som et filosofisk eller psykologisk fenomen, men med fremskritt innen hjerneavbildningsteknologier ble det mulig å studere det nevrobiologiske grunnlaget for bevisst opplevelse.

Metoder[rediger | rediger kilde]

Forskere bruker ulike metoder for å studere NCC:

  • Funksjonell bildediagnostikk: Teknikker som funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) og positronemisjonstomografi (PET) brukes for å måle hjerneaktivitet assosiert med bevisste opplevelser.[3]
  • Elektrofysiologi: Registrering av elektrisk aktivitet i hjernen ved hjelp av elektroencefalografi (EEG), magnetencefalografi (MEG) eller intracellulære opptak for å studere tidsmessige aspekter ved bevissthet.
  • Nevropsykologi: Studier av pasienter med hjerneskader eller nevrologiske lidelser for å forstå hvordan skader påvirker bevisstheten.
  • Transkraniell magnetisk stimulering (TMS): Ikke-invasiv stimulering av hjerneområder for å undersøke deres rolle i bevissthet ved midlertidig å forstyrre normal funksjon.

Teorier[rediger | rediger kilde]

Flere teorier forsøker å forklare NCC og hvordan bevissthet oppstår:

  • Integrert informasjonsteori (IIT): Foreslår at bevissthet korrelerer med systemers kapasitet til å integrere informasjon. Ifølge IIT er graden av bevissthet knyttet til mengden integrert informasjon (Φ) i et system.[4]
  • Global arbeidsrom-teori: Postulerer at bevissthet oppstår når informasjon er globalt tilgjengelig i hjernen via et "arbeidsrom" som gjør det mulig for ulike hjerneområder å kommunisere effektivt.[5]
  • Reentrant og dynamisk kjernehypotese: Foreslår at gjensidig interaksjon mellom hjerneområder gjennom reentrant signalering er essensielt for bevissthet. Denne teorien legger vekt på viktigheten av thalamokortikale kretsløp.[6]

Kritikk og utfordringer[rediger | rediger kilde]

Studiet av NCC møter flere utfordringer:

  • Måling av subjektiv opplevelse: Bevissthet er subjektiv, og det er vanskelig å objektivt måle eller verifisere andres opplevelser. Dette kompliserer korrelasjonen mellom nevral aktivitet og bevissthet.
  • Kompleksitet i hjerneaktivitet: Hjerneaktivitet er svært kompleks, og det er utfordrende å isolere spesifikke korrelater uten å ta hensyn til hjernens helhetlige funksjon.
  • Bevissthetens hard problem: Problemet med å forklare hvordan og hvorfor subjektive opplevelser oppstår fra fysisk hjerneaktivitet, går utover å identifisere korrelasjoner og krever en dypere forståelse av bevissthetens natur.

Fremtidig forskning[rediger | rediger kilde]

Forskning på NCC fortsetter å utvikle seg med nye teknologier og metodologier:

  • Avanserte avbildningsteknikker: Utvikling av høyoppløselige og hurtige avbildningsteknikker for bedre å fange opp nevral aktivitet.
  • Kunstig intelligens og maskinlæring: Brukes for å analysere komplekse datasett og identifisere mønstre i hjerneaktivitet som korrelerer med bevissthet.
  • Tverrfaglige tilnærminger: Kombinasjon av innsikt fra filosofi, psykologi, informatikk og nevrovitenskap for å få en mer helhetlig forståelse av bevissthet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Crick, F.; Koch, C. (2003). «A framework for consciousness». Nature Neuroscience (2 utg.). 6: 119–126. doi:10.1038/nn0203-119. 
  2. ↑ Crick, F.; Koch, C. (1990). «Towards a neurobiological theory of consciousness». Seminars in the Neurosciences. 2: 263–275. 
  3. ↑ Baars, B.J.; Gage, N.M. (2010). Cognition, Brain, and Consciousness: Introduction to Cognitive Neuroscience. Academic Press. ISBN 978-0123750709. 
  4. ↑ Tononi, G. (2004). «An information integration theory of consciousness». BMC Neuroscience. 5. doi:10.1186/1471-2202-5-42.  Parameteren |artikkelnummer= støttes ikke av malen. (hjelp)
  5. ↑ Dehaene, S.; Naccache, L. (2001). «Towards a cognitive neuroscience of consciousness: basic evidence and a workspace framework». Cognition (1–2 utg.). 79: 1–37. doi:10.1016/S0010-0277(00)00123-2. 
  6. ↑ Edelman, G.M. (2003). «Naturalizing consciousness: A theoretical framework». Proceedings of the National Academy of Sciences (9 utg.). 100: 5520–5524. doi:10.1073/pnas.0931349100. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Nevrale_korrelater_til_bevissthet&oldid=578220»