Naturkraft
| Naturkraft |
|---|
Naturkraft er et norsk energiselskap. Norsk Hydro, Statoil og Statkraft stiftet selskapet i 1994, med gasskraftverk i Norge som formål.[1] Naturkraft bygde og drev gasskraftverket på Kårstø i Rogaland, som sto driftsklart i 2007 og ble revet i 2017. Statoil og Statkraft eide da halvparten hver.[2][3]
Auke Lont var administrerende direktør i Naturkraft i fire år, og ble senere konsernsjef i Statnett.[4]
Konsesjon og utslippskrav
En av oppgavene ved opprettelsen var å se på om norsk gasskraft kunne selges til Sverige og Finland. Forhåndsmeldingen gjaldt verk på 350 eller 700 MW, med Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden som alternative steder.[5] Norges vassdrags- og energidirektorat ga i 1996 konsesjon etter energiloven til gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes. Vedtaket ble påklaget, og endelig konsesjon kom i 1997.[1][6]
Statens forurensningstilsyn ga utslippstillatelse etter forurensningsloven, med vilkår om at Naturkraft skulle kutte CO2-utslippene med 90 prosent gjennom rensetiltak.[6] Tillatelsene ble påklaget både av flere miljøorganisasjoner og av Naturkraft selv.[6] Miljøverndepartementet stadfestet vedtaket, men lempet på kravene til NOx-utslipp og utsatte spørsmålet om hvor stor del av utslippene selskapet kunne kompensere med kjøp av klimakvoter.[6] Et flertall i Stortingets energi- og miljøkomité mente i 2000 at vilkårene i praksis hadde stanset gasskraftutbyggingen i Norge inntil videre, at kravet om 90 prosent reduksjon ikke kunne stå, og at regjeringen burde instrueres om å behandle sakene på nytt.[6]
Kårstø kraftverk
Naturkraft vedtok i 2005 å bygge kraftverket på Kårstø, med Siemens som leverandør. Anlegget kombinerte en gassturbin og en dampturbin, hadde en ytelse på 420 MW og en virkningsgrad på 58 til 59 prosent, og sto driftsklart i 2007.[2] Byggingen kostet over to milliarder kroner.[7]
Kraftverket sto stille i lange perioder, fordi kraftprisene var for lave til å dekke driftskostnadene.[2] Styret vedtok 3. oktober 2014 å sette anlegget i preservering, altså å stanse driften uten å avvikle selve kraftverket. Styret oppgav at driftsformen kostet eierne nesten 100 millioner kroner i tap hvert år, og de fleste av de 32 ansatte mistet jobben.[7][2] Eierne prøvde å selge anlegget sommeren 2016 uten å lykkes, og i juni 2017 falt beslutningen om å rive. Gassturbinen ble solgt tilbake til Siemens og skipet til Hamburg.[3][2] Planene på Kollsnes ble lagt bort.[1]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Rosvold, Knut A. og Hofstad, Knut: (no) «Naturkraft AS» i Store norske leksikon (2026).
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 Hofstad, Knut: (no) «Kårstø kraftverk» i Store norske leksikon (2026).
- ↑ 3,0 3,1 «Her rives Norges største gasskraftverk». Teknisk Ukeblad. 30. november 2017. Besøkt 26. juli 2026.
- ↑ «Auke Lont, ny direktør i Statnett: – Hvor lurt er det egentlig å bygge ut vindkraft?». Teknisk Ukeblad. 12. januar 2009. Besøkt 26. juli 2026.
- ↑ «Innst. S. nr. 149 (1995–1996), kapittel 4: Gasskraftverk i Norge». Stortingets energi- og miljøkomité. 7. mars 1996. Besøkt 26. juli 2026.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 «Innst. S. nr. 122 (1999–2000). Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om energipolitikken». Stortingets energi- og miljøkomité. 29. februar 2000. Besøkt 26. juli 2026. Se sammendraget om gasskraftverk i Norge og komiteens merknader om gasskraft.
- ↑ 7,0 7,1 Lie, Øyvind: «Taper 100 millioner i året - nå stenges Kårstø-kraftverket». Teknisk Ukeblad. 3. oktober 2014. Besøkt 26. juli 2026.