Museumsplass
 Erling Skakkes gate og Museumsplass (2022) |
Museumsplass, også kjent som Museumsparken, er en parkmessig opparbeidet plass ved Kalvskinnet i Trondheim som er avgrenset av gatene Erling Skakkes gate, Kalvskinnsgata, Hans Hagerups gate og Cissi Kleins gate.
Museumsplass fikk sitt navn i 1909 og er oppkalt etter Vitenskapsmuseet som ligger tvers over Erling Skakkes gate sør for plassen. Den er ellers omkranset av flere leiegårder i jugendstil mot nord og Kalvskinnsgården mot øst, hvor sistnevnte også går under samme navn. Mot vest ligger Weibyegården og Kong Carl Johans arbeidsstiftelse. På 1800-tallet lå det en åpen løkke og gartneri i området som gikk under navnet Olsenhagen.[1]
Historie
I sommerhalvåret ble plassen blant annet brukt til tivoli, mens den på vinterstid i 1890-årene ble brukt som byens fremste skøyteløpebane frem til Øya stadion stod ferdig i 1900.[2] Trondhjems Skøiteklub etablerte skøytebane på Museumsplass i 1889 etter å ha flyttet fra banen ved den nærliggende Gassverktomta.[3] Klubben arrangerte Norgesmesterskap på skøyter i årene 1895, 1897 og 1898 på denne banen. Den var for øvrig også treningsbane for Peder Østlund, som ble Norges første verdensmester på skøyter i 1898.[4]
Fra 1892 og frem til 1899 ble skøytebanen på Museumsplass leid bort til Trondhjems Velocipedklub for banesykling, hvor det i 1894 ble bygget en trebane med oppløpsside og doseringer. Det ble også arrangert flere nasjonale sykkelkonkurranser på denne banen og i 1897 ble Trondheims første internasjonale baneritt avholdt.[5] På begynnelsen av 1900-tallet overtok kommunen plassen og opparbeidet den til en bymessig park.
Fra 1909 og frem til 1995 ble Museumsplass også brukt som navn på den nåværende gaten Cissi Kleins gate.[6] I 1997 ble det satt opp en statue av Cissi Klein i parken utformet av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Museumsplass ble oppgradert i 2010 i forbindelse med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs 250-årsjubileum. Det ble da etablert en lekeplass for barn og satt opp et momument kalt Reflexions av de svenske kunstnerne Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson.
Monumentet Reflexions er en hyllest til grunnleggerne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap. Det mates med informasjon om dagens temperatur. Hvor stor forskjellen er sammenlignet med værdata samlet inn av Johan Daniel Berlin i 1762, blir synligjort (reflektert) med ulike farger i monumentets belysning. Høyere temperatur nå, enn på samme tidspunkt i 1762, vises med rød farge. Blå betyr lavere temperatur, mens hvitt lys angir samme temperatur i fortid og nåtid.[7][8][9]
Bildegalleri
-
Museumsplass (ca 1915) -
Museumsplass (ca 1915) -
Museumsplass og Kalvskinnsgården fra 1920-årene -
Museumsplass sett mot Hans Hagerups gate (2007) -
Museumsplass (2012)
.jpg)
_(4808485170).jpg)
.jpg)
Referanser
- ↑ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Museumsplass» s. 216
- ↑ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Skøytebanen (Stadion)» s. 293
- ↑ Jacobsen, Tore (1976). På skøyter i 100 år – Trondhjems Skøiteklub 1876–1976. Adresseavisens Boktrykkeri. s. 19–20.
- ↑ Røsoch, Henry (1939). Trondheims historie. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 213.
- ↑ Jacobsen, Tore (1960). Trondhjems Velocipedklub gjennom 75 år. Trondheim: Sentrum Bok- og Aksidenstrykkeri. s. 11–15.
- ↑ Terje Bratberg. Trondheim byleksikon. «Museumsplass» s. 371
- ↑ Lønmo, Anmeldt av Solveig (22. mars 2010). «Refleksjoner i speil og sinn». adressa.no. Besøkt 26. februar 2025.
- ↑ Bekkevahr, Anne Merete Sletten (2. november 2022). «Reflexions lyser igjen». DKNVS. Besøkt 26. februar 2025.
- ↑ Lien, Eirik (2020). Vet du dette om Trondheim?. Trondheim: Museumsforlaget. s. 130. ISBN 9788283050974.
Litteratur
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 371. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 216. ISBN 82-7028-471-8.