Morsmelk
Morsmelk er den melken pattedyr av hunnkjønn produserer i en periode etter en fødsel. Det utgjør den primære næringskilde for nyfødte inntil de blir i stand til å innta fast føde og fordøye et bredere spekter av matprodukter.
Sammensetningen av morsmelk kan variere noe fra individ til individ, men morsmelken gir nok energi og næringsstoffer til avkommet (unntatt vitamin D) frem til seks måneders alder. Et spedbarn kan drikke mye morsmelk, over en liter per døgn, men dette varierer både fra spedbarn til spedbarn og i løpet av spedbarnsperioden.
Beskyttende egenskaper
I tillegg til næringsstoffer inneholder morsmelk en rekke stoffer som beskytter barnet mot infeksjoner og styrker immunforsvaret. Morsmelk inneholder også stoffer som bidrar til utvikling av barnets nervesystem og beskytter mot utvikling av overvekt og fedme.
Trolig beskytter morsmelk også mot utvikling av diabetes og høyt blodtrykk hos mennesker.[1] Det er indikasjoner på at morsmelk kan redusere risikoen for cøliaki, barnekreft, krybbedød, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.[2] Grunnlaget for å vurdere om morsmelk beskytter mot utvikling av lidelser som allergi, astma eller hjerte- og karsykdommer, er for usikkert til å kunne konkludere.[3]
Norske helsemyndigheter anbefaler at spedbarn fullammes i seks måneder og ammes videre til de er minst ett år.[4]
Barnedødeligheten skal ha tiltatt i Norden etter at kristendommen var innført; delvis fordi personlig hygiene ble dårligere på grunn av kirkens bluferdighetsideal, men også fordi antikkens oppfatning av morsmelk som giftig første tiden etter fødselen vant utbredelse. I stedet fikk nyfødte øl og grøt som de ikke er i stand til å fordøye ordentlig.[5]
Miljøgifter i morsmelk
Morsmelk virker beskyttende på avkommets helse. Men morsmelk kan inneholde miljøgifter mora har fått i seg gjennom mat, luft, vann og hud. Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte 12. desember 2013 rapporten Nytte- og risikovurdering av morsmelk for barns helse. Her vurderte man forskning om morsmelkens positive egenskaper opp mot mulige negative effekter som miljøgifter i morsmelk kan ha. Vitenskapskomiteen konkluderte at nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og fordelene med morsmelk er større for barnet enn risikoen fra miljøforurensninger.[6] Mengden av flere typer miljøgifter i morsmelk har også falt merkbart i senere år.[7]
Referanser
- ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. februar 2014. Besøkt 17. februar 2014.
- ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. februar 2014. Besøkt 17. februar 2014.
- ↑ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. februar 2014. Besøkt 17. februar 2014.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 17. februar 2014.
- ↑ Ulf Ellervik: Ond kjemi (s. 151), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2014, ISBN 978-82-02-42867-9
- ↑ «Nytte- og risikovurdering av morsmelk for barns helse», 2013, vkm.no
- ↑ Morsmelk og miljøgift, Folkehelseinstituttet
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata