Marius Eriksen

For hans far, turneren, se Marius Eriksen (turner)

Marius Eriksen (født 8. desember 1922 i Kristiania, død 6. juli 2009 i Oslo) var en norsk alpinist og jagerflyver.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Løytnant Eriksen var jagerflyver i 332 (N) Squadron under andre verdenskrig. Han fikk sin flyverutdannelse fra Little Norway i Canada, etter å ha flyktet fra Norge til Skottland, via Ålesund 5. november 1940, bare 17 år gammel. Han klarte dette ved å lyge om at han var 18 år gammel.^[1] Han skjøt ned ni fiendtlige fly og skadet tre. Med mer enn fem nedskutte fly kvalifiserte han seg til betegnelsen flyveress.

Han ble selv skutt ned i sin Spitfire 2. mai 1943 av Hauptmann Dietrich Wickop fra Jagdgeschwader 1, Woensdrecht utenfor kysten av Nederland, og satt som krigsfange ved Stalag Luft III nær byen Żagań i Polen til frigjøringen 1945. Wickop måtte selv nødlande med sin Focke-Wulf Fw 190 etter duellen med Eriksen.

Han ble norgesmester i slalåm i 1947 og 1948. Han deltok under vinter-OL for Norge i 1948 i St. Moritz med 20.-plass i utfor og 20.-plass i alpin kombinasjon.

I 1954 debuterte Eriksen som filmskuespiller og hadde rollen som skiinstruktør i komedien Troll i ord av Jon Lennart Mjøen og samme år som journalist i Kasserer Jensen av Nils R. Müller. I filmen Slalåm under himmelen (regi: Edith Carlmar 1957) spiller han flyger på F-84 Thunderjet.

Etter krigen drev Eriksen egen sportsforretning og åpnet klesbutikken «Bentestova» i Oslo.

Han var sønn av turneren Marius Eriksen sr., bror av alpinisten Stein Eriksen, svigersønn av Bjart Ording og far til Beate Eriksen. Den såkalte mariusgenseren er oppkalt etter ham.

Utmerkelser

For sin krigsinnsats ble Eriksen høyt dekorert. Han mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd.^[2] Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren^[2], Krigsmedaljen, Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje. Han fikk i tillegg den britiske utmerkelsen Distinguished Flying Medal, samt den amerikanske Silver Star.

Cato Guhnfeldt. Marius: skiløper, jageress, krigsfange. Wings forlag, 2002. ISBN 82-992194-7-7

↑ Forsvarets forum (1. september 2009). Stordahl, Tor Eigil, red. «Forsvarets forum» (PDF). Forsvarets forum september 2009. Forsvarets forum. Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015.
↑ ^2,0 ^2,1 Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. ISBN 8250421906.

Autoritetsdata