Marius Bøckman
| Marius Bøckman | |||
|---|---|---|---|
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1892–31. desember 1894 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1888–31. desember 1888 | |||
| Forgjenger | Johan Bergh | ||
| Etterfølger | Bernhard Konrad Bergersen | ||
Marius Frimann Dahl Bøckman (1846–1928) var en norsk lege og politiker (H). Han var stadsfysikus og ordfører i Trondhjem og stortingsmann for Trondhjem og Levanger i perioden 1892–1894.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Nils Christoffer Bøckman, sogneprest i Håland prestegjeld, og Wenche Elisabeth, født Dietrichson. Blant søsknene hans var prost Søren Gottfried Bøckman, sorenskriver Erasmus Bøckman og biskop Wilhelm Bøckman.
Medisiner[rediger | rediger kilde]
Han hadde studentereksamen fra Molde fra 1864 samt medisinsk embedseksamen med utmerkelse fra 1871, og var kandidat ved Rikshospitalet 1871–1872, underlege ved Nordre Trondhjems amts sykehus 1872–1874, privatpraktiserende lege i Trondhjem 1875–1890 og stadsfysikus (kommuneoverlege) 1890–1919.[1][2]
Bøckman var president i Den norske lægeforening 1892–1893.
Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Bøckman var medlem av Trondhjem bystyre i mange år, herav varaordfører i 1887 og ordfører i 1888, og innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1892–1894.[1] Han var blant innbyderne til stiftelsesmøtet i Grundlovsforeningen i Trondhjem (senere Trondheim Høyre) i 1883, og var styremedlem i foreningen fra oppstarten.[3] Han var ellers formann i kontrollkomiteene for Rotvold asyl 1882–1905, Trondhjem Hospitals Sindsygeasyl i 1883 og Kriminalasylet i 1895, foruten ordfører i Trondhjems Sparebanks forstanderskap i 1904 og en rekke andre offentlige verv.[1]
Familie[rediger | rediger kilde]
Marius Bøckman giftet seg i 1877 med sin kusine Wenche Elisabeth Dietrichson, som han fikk åtte barn med, blant dem Nils Christoffer Bøckman, som ble direktør ved Gråkallbanen.[4][5]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1895, og forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1912, «for fortjenstfull embedsvirksomhet».[6] Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906 av 1. klasse.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Mathiesen, Henrik (1920). Trondhjems ordførere og viceordførere 1837 til 1919. Trondhjem. s. 66–67.
- ↑ «25 aar stadsfysikus». Trondhjems Adresseavis: 3. 13. juni 1915.
- ↑ Øksendal, Lars; Jenssen, Frank; Skjøtskift, Ingrid; Fjellbu, Arne, red. (1993). Trondheim Høyre 110 år : 1883–1993. Trondheim Høyre. s. 13–14.
- ↑ Krohn-Holm, Jan W. (red.) (1974). Slekten Dietrichson 1724–1974. Oslo. s. 35–36 og 55. ISBN 82-990330-0-4.
- ↑ Marstein, Oddlaug (1999). Legeliv i Trondheim : Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899. Molde: Forlaget Helped. s. 207. ISBN 82-992815-2-0.
- ↑ Amundsen, O. Delphin (1947). Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947. Utgitt av ordenskanselliet. Oslo: Grøndahl & Søns forlag. s. 125.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Carstens, Svein (2003). «Marius Bøckman: Ultrakonservativ sosialmedisinsk pionér». Trondhjemske samlinger. Trondhjems historiske forening: 61–76. ISSN 0800-4722.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger
- Stortingsrepresentanter 1892–1894
- Ordførere i Trondheim
- Høyre-ordførere i Sør-Trøndelag
- Norske leger
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Bøckman