Marie Under

Marie Under (født 27. mars 1883 i Tallinn, død 25. september 1980 i Stockholm) var en estisk lyriker. Hun var en av stifterne av Estisk forfatterforening i 1922.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Marie Under gikk på tysk privatskole og skrev sine første dikt på tysk mens hun jobbet i en bokhandel. 19 år gammel giftet hun seg med den estiske bokholderen Carl Hacker og flyttet til Moskva, hvor de fikk to barn. Men hun ble forelsket i den estiske kunstneren Ants Laikmaa og han overtalte henne til å oversette diktene til estisk og sendte dem til flere aviser. I 1906 flyttet hun tilbake til Tallinn, hvor hun i 1913 møtte Arthur Adson, som ble hennes sekretær og samlet hennes første dikt for utgivelse. I 1924 skilte hun seg fra Hacker og giftet seg med Adson.

Allerede da hun gav ut sin første diktsamling, Sonetter i 1917, ble hun anerkjent som forfatter. Hennes debututgivelse er sentrallyrisk og preget av tysk ekspresjonisme. Senere behandlet hun sosiale og filosofiske problemer. I 1942 kom samlingen Med sørgende munn som avseiler Estlands tragiske skjebne under andre verdenskrig.

Fra 1944 bodde hun i Sverige. Familien tilbrakte nesten et år i flyktningleir, før de i 1945 flyttet til Mälarhöjden og bosatte seg der. Utgivelser derfra viser både ensomhetsfølelse og hjemlengsel. Et utvalg av hennes dikt kom på svensk i 1963 med tittelen Vigilia