MS «Lofoten»

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre hurtigruteskip med samme navn, se «Lofoten» (skip).
MS «Lofoten»
Generell info
Skipstype1964–2021: Hurtigruteskip
2021–0000: Skoleskip
Flaggstat1964–1988: Norges flagg Stokmarknes
1988–1988: Norges flagg Narvik
1988–1996: Norges flagg Hammerfest
1996–2014: Norges flagg Narvik
2014–2021: Norges flagg Tromsø
2021–0000: Norges flagg Kristiansand
RegisterhavnKristiansand
StatusSkoleskip
Tekniske data[a]
Toppfart16 knop
HovedmaskinSjusylindret B&W dieselmotor
Kjøretøy4
Mannskap30

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et tidligere hurtigruteskip, og skoleskip ved Sørlandets maritime videregående skole. Skipet ble bygget ved Akers mekaniske verksted i Oslo og overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i 1964. Det gikk i ordinær hurtigrutetrafikk i flere tiår og ble det siste gjenværende skipet fra etterkrigsflåten. «Lofoten» ble erklært verneverdig av Riksantikvaren i 2001 og har i hovedtrekk bevart sitt opprinnelige utseende.[1]

Fil:MS Lofoten i 1964.jpg
MS Lofoten i 1964

MS «Lofoten» var det tolvte hurtigruteskipet som ble bygget etter andre verdenskrig, og det andre som ble bygget i Norge. Etter at Samferdselsdepartementet fornyet hurtigruteavtalen i 1962, fikk Vesteraalens Dampskibsselskab kontrakt med Akers mekaniske verksted om å bygge en avløser for dampskipet DS «Lofoten» fra 1932. MS «Lofoten» ble sjøsatt i 1963 og satt inn i ruten i 1964.

Skipet gikk fast i hurtigruten, med enkelte avbrudd for cruise og erstatningsseilinger, og var innom både ekspressruten til Svalbard og utenlandsturer. Hun opplevde flere grunnstøtinger og kollisjoner, men ble alltid satt tilbake i drift.

Etter fusjonen mellom Vesteraalens Dampskibsselskab og Ofotens Dampskibsselskab i 1988 kom skipet inn i Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab, men ble samme år solgt til Finnmark Fylkesrederi. I 1996 kjøpte OVDS henne tilbake, og i 2001 ble hun erklært verneverdig av Riksantikvaren. Da Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab og Troms Fylkes Dampskibsselskap fusjonerte i 2006 til Hurtigruten ASA, fulgte MS «Lofoten» med og ble igjen satt inn i fast rotasjon.[2][3]

Tiden etter Hurtigruten

[rediger | rediger kilde]

Da den nye kystruteavtalen trådte i kraft i 2021, ble MS «Lofoten» tatt ut av hurtigrutetrafikk og solgt til Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand for bruk som skoleskip. Skipet erstattet MS Sjøkurs og brukes til tokt langs norskekysten, i undervisning og under arrangementer som Arendalsuka.

Fil:Lounge on MS Lofoten.jpg
Isbjørnsalongen om bord.

MS «Lofoten» er bygget i stål med aluminiumsoverbygg på brodekket. Skipet har en bruttotonnasje på 2 621 tonn og lasteevne på 700 dødvekttonn. Det er utstyrt med kjølerom, lasterom med kran og en original hovedmotor fra 1963, en 7-sylindret Burmeister & Wain dieselmotor på 2 447 kW som gir en toppfart på 17,5 knop. Propellen er levert av Liaaen Skipsverft & Mek. Verksted.

Ombord finnes fire dekk; opprinnelig hadde skipet 233 køyeplasser fordelt på to klasser, mens det i senere år er ombygd til 171 plasser uten klasseinndeling.

Verdensrekord

[rediger | rediger kilde]

Klokken 14:59 lørdag 18. juli 2015 hadde skipet vært 300 000 timer til sjøs, og den originale hovedmotoren hadde da vært i drift i 34,2 år (driftstid) og drevet skipet over 4 millioner nautiske mil. Ingen annet skip har en hovedmotor med så mange gangtimer.[4] Skipet har krysset polarsirkelen 3 000 ganger, 1 500 ganger nord- og 1 500 ganger sørgående.[5]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Riksantikvaren - Fartøyvernlista (xls). Oppdatert 1. februar 2008[død lenke] Besøkt 7. oktober 2008
  2. «Bli med på feiringen av MS Lofoten». Hurtigruten. Arkivert fra originalen 25. juli 2015. 
  3. Kalkenberg, Lars-Petter (23. februar 2015). «MS «Lofoten» tilbake i gammel drakt». NRK. Besøkt 21. mai 2024. 
  4. «Nå har Hurtigruten satt verdensrekord». Nordlys (på norsk). 21. juli 2015. Besøkt 24. juli 2023. 
  5. Holde, Magnus Aamo (21. juli 2015). «Nå har Hurtigruten satt verdensrekord». Nordlys. Nettavisen. Besøkt 22. juli 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 168). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata