MF «Bolsøy»
| MF «Bolsøy» | |||
|---|---|---|---|
 MF «Bolsøy» ankommer Geiranger fergekai (9. juli 2024) | |||
| Generell info | |||
| Andre navn | «Hjørungavåg» (1971–1983) | ||
| Skipstype | Motorskip • Passasjerskip • Roroskip • Bilferge | ||
| Bygget | 1971 ved Hatlø Verksted i Ulsteinvik, Norge | ||
| Flaggstat |  Norge | ||
| Register | NOR (1992–i dag) Klasseselskap Det Norske Veritas | ||
| Registerhavn | Ålesund (1971–1983) Molde (1983–i dag) | ||
| Rederi | Operatør MRF (1971–2005) Fjord1 MRF (2005–2012) Fjord1 (2012–2020) The Fjords (2020–2025) Fjord1 (2026–i dag) | ||
| Betjener | Geiranger–Hellesylt | ||
| Status | I fergetrafikk | ||
| Gudmor | Solveig Kjeldseth Moe | ||
| Døpt | 1971 | ||
| Overtatt | 21. juli 1971 | ||
| Kallesignal | LAVT | ||
| IMO‑nr. | 7120031 | ||
| MMSI‑nr. | 257 221 400 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | LOA: 68,01 meter LPP: 61,44 meter | ||
| Bredde | 11,49 meter | ||
| Dypgående | 3,38 meter Dybde i riss 4,53 meter | ||
| Toppfart | 15,3 kn (28 km/t) Marsjfart 12 kn (22 km/t) | ||
| Hovedmaskin | 2 × Wichmann dieselmotorer Hjelpemaskin 2 × dieselgeneratorer 1 × hydraulisk pumpe Fremdrift 2 × spaderor 2 × skrupropeller 1 × forre sidepropell | ||
| Ytelse | Hovedmaskin 2 × 1 155 hk (850 kW) Hjelpemaskin 2 × 151 hk (111 kW) 1 × 250 hk (184 kW) | ||
| Tonnasje | 988 BRT • 430 NRT (1971) 1 454 BT • 546 NT (1994) | ||
| Passasjerer | 385 pax (1971) 346 pax (i dag) | ||
| Kjøretøy | 55 PBE (1971) 36 personbiler (i dag) | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MF «Bolsøy» (IMO 7120031) er en norsk-registrert bilferge som tilhører Fjord1 og som betjener fergesambandet og turistruten Geiranger–Hellesylt i Geirangerfjorden i Møre og Romsdal.
Fergen ble bygd i 1971 av Hatlø Verksted i Ulsteinvik og ble opprinnelig levert for Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) som «Hjørungavåg». Hun var rederiets flaggskip frem til leveringen av MF «Veøy» i 1974. I 1983 byttet fergen navn til «Bolsøy» som er oppkalt etter Bolsøya i Molde.[1]
Den 25. mars 2026 fikk «Bolsøy» status som vernet skip av Riksantikvaren.[2][3]
Historie
Bakgrunn
Ved inngangen av 1960-årene var Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) det suverent største fergeselskapet i Norge. På denne tiden ledet MRF fergeutviklingen i fylket Møre og Romsdal samt indirekte i landet som denne posisjonen krevde.[4]:422
I juli 1961 gjorde styre i MRF vedtak om nevne opp et utvalg som hadde som mål å redegjøre de mest høvelige fergetypene for de ulike fergesambandene i fylket. I tillegg ble Vegdirektoratet (nå Statens Vegvesen) anmodet til å ta del i utredningsarbeidet. Utvalget tok navnet «Ferjeutvalget i Møre og Romsdal» og gjennomførte en inngående redegjørelse på alle forhold i forbindelse med fergedriften. Utvalget etablerte et nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, der daværende sjøfartsdirektør Karl Johan Nuebert Wie og daværende teknisk direktør i Vegdirektoratet Olav A.B. Torpp var sammen med utvalget på en studiereise i Sverige for å studere den svenske fergedriften.[4]:422
I desember 1963 la utvalget frem sin redegjørelse med forslag om å standardisere fergebyggingen i fylket. Den standardiserte fergebyggingen, videre kjent som «Mørestandarden», gikk ut på å bygge fire typer standard pendelferger, også kalt «Møretypen». Disse var følgende: type I (10 biler), type II (20 biler), type III (30 biler), type IV (40 biler), i tillegg en fergetype for de mer værutsatte farvannene.[4]:422 Disse konstruksjonsprinsippene som var lagt til grunn ved bygging av standardfergene I-IV, ble i hovedsak videreført da MRF fant å måtte bygge ferger som kunne ha plass til 50 biler (type V).[4]:437
Ferjeutvalget i Møre og Romsdal gjennomgikk også trafikkavviklingen i alle fergesambandene i fylket for vurdering av behovet for fergekapasiteten i tiden fremover til året 1975. Utvalget fremla om det skulle bygges 25 standardferger og tre spesialferger i tiårsperioden 1965–75.[4]:424
Konsept og konstruksjon
Fergen ble prosjektert, konstruert og bygget i sin helhet ved Hatlø Verksted i Ulsteinvik i Sunnmøre i nært samarbeid med representanter i det norske fergeselskapet Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Byggeprisen for fergen lå på vel 7 millioner kroner.[1]
Fergen som var verftets byggenummer 45[2], ble døpt «Hjørungavåg» av gudmor Solveig Kjeldseth Moe, fruen til daværende formann i Stortingets samferdselskomité, Peter Kjeldseth Moe, som var til stede i dåpsseremonien sammen med representanter for fylket. Mange gjester var også til stede med statssekretær Kåre Ellingsgård og vegdirektør Karl Olsen i spissen. Statsråd Reiulf Steen som hadde tilsagt sitt nærvær, var forhindret å være til stede på grunn av spesielle omstendigheter. Flaggkaptein Oddmund Johnsen sto på kommandobroen sammen med «reserve» kapteinene Ola Wiik og Håkon Osnes. Umiddelbart etter den høytidelige dåpsseremonien gled «Hjørungavåg» ut fra verftet i Ulsteinvik.
Sambandshistorikk
BF «Hjørungavåg» (1971–1983)
Den 21. juli 1971 ble «Hjørungavåg» overlevert til MRF. Fergen la ut på sin jomfrutur fra Ulsteinvik til Ørsta med innbudte gjester som kunne oppleve Sunnmøres storslåtte natur. Om bord ble det servert lunsj forut i den store utsiktssalongen. Kl. 19:00 forlot ferga Ørsta og seilte via Hareid og Ålesund med ankomst Molde i Romsdal, hvor det ble prøvd ut fergekaiene på fergesambandet Molde–Vestnes–Vikebukt.
Søndag morgen kl. 08:00 startet «Hjørungavåg» i vanlig ordinær rute på sambandet. Opprinnelig skulle ferga settes inn på fergesambandet Ålesund–Hareid i Sunnmøre – ettersom fergekaiene på begge disse stedene ennå ikke hadde store nok fergekaier dimensjonert til den store nye ferga – ble hun heller midlertidig satt inn på Molde–Vestnes–Vikebukt på Moldefjorden.
I 1973 ble «Hjørungavåg» satt inn på fergesambandet Ålesund–Hareid, henholdsvis på Hessafjorden og Sulafjorden via Breidsundet. Ferga som var hovedferge på dette sambandet ble avløst av BF «Rauma» da «Hjørungavåg» debuterte på fergesambandet Geiranger–Hellesylt sommeren 1983. Dette var eneste gangen ferga seilte med dette navnet. Fra 1984 ville ferga trafikkere sambandet hver sommersesong under et nytt navn.
MF «Bolsøy» (1983–i dag)
I den forbindelse med at MRF flere ganger hadde foreslått ønske om å gjøre om fergesambandet Ålesund–Hareid til et hurtigbåtsamband, ble det i februar 1981 foreslått at ferga skulle bli erstattet av en passasjerkatamaran. Saken gikk gjennom og høsten 1982 ble det kontrahert en passasjerkatamaran. Denne fikk navnet MS «Hjørungavåg» og tok over ruten den 12. september 1983.[5]:121 Fergen ble da tatt ut av ruta og ble liggende i opplag ut dette året.
Ettersom den nye passasjerkatamaranen overtok navnet «Hjørungavåg», ble fergen gitt det nye navnet «Bolsøy» i 1983.
I august 1984 returnerte «Bolsøy» til fergesambandet Molde–Vestnes–Vikebukt. Hun ble satt inn som ordinærferge sammen med BF «Rauma» og MF «Veøy». Sistnevnte ble levert til MRF i 1974 som en videreføring av «Bolsøy». I løpet av våren og sommeren 1988 ble «Bolsøy», «Veøy» og «Rauma» erstattet av de nye pendelfergene MF «Rauma» og MF «Romsdal». «Bolsøy» ble da sendt til Nordmøre hvor hun ble satt inn på fergesambandet Bremsnes–Kristiansund.[6] 1. september 1989 ble «Bolsøy» flyttet over til fergesambandet Seivika–Tømmervåg da «Veøy» overtok på fergesambandet Bremsnes–Kristiansund.
I 1991 ble «Bolsøy» satt inn som reserveferge på fergesambandet Hareid–Sulesund i Sunnmøre.[7] På dette fergesambandet oppsto det en hendelse. Ved avgang fra Hareid slo autopiloten seg ut og ferga snudde seg 180 grader og strandsatte seg oppe i fjøra ved Libra Plast i Hareid. Det var verken skade på folk eller skip.[8] Samme år returnerte hun til Nordmøre i ordinær trafikk på fergesambandet Seivika–Tømmervåg, herfra ville hun trafikkere fergesambandet i hele ti år.[6]
I 2001 returnerte «Bolsøy» til fergesambandet Molde–Vestnes i Romsdal. Her hadde ferga ikke trafikkert sambandet siden 1988. Siden da hadde blant annet avganger til Vikebukt blitt avviklet i 1993. «Bolsøy» gikk i fergesambandet i kort tid som avløserferge dette året. Videre fremover ville ferga fortsette å fungere som hovedferge på fergesambandet Geiranger–Hellesylt om somrene, slik hun hadde gjort siden 1983. Ved behov ville ferga også fungere som avløserferge på flere andre fergesamband i Møre og Romsdal.
5. mars 2005 byttet MRF navn til Fjord1 MRF og ble datterselskap under morselskapet Fjord1 Nordvestlandske.[9] 5. mai 2012 ble Fjord1 MRF innfusjonert med morselskapet, men fortsatte å bestå med dagens styre og respektive administrerende direktører frem til utløpet av kreditorfristen.[10] 19. september 2012 ble Fjord1 MRF opphørt og slettet fra Foretaksregisteret.[9] «Bolsøy» ble dermed overført til den samlende organisasjonen Fjord1, som da hadde overtatt eierskapet og driften av Fjord1 MRF sin fergeflåte.
I 2015 var «Bolsøy» medvirket i den norske katastrofefilmen Bølgen (2015), da ferga gikk i sommerrute på fergesambandet Geiranger–Hellesylt.
Fredag 2. august 2019 ble det slått alarm om bord på «Bolsøy» på grunn av vanninntrengning i salongen under bildekk. Ifølge NRK kom meldingen inn til 110-sentralen kl. 14:50.[11] Da var ferga fortsatt på vei til Geiranger, omtrent et kvarters seilas fra fergeleiet i Hellesylt.[12] Ved ankomst Geiranger bistod brannvesenet med å pumpe ut vannet fra salongen under bildekk.[12] Brannmannskapet fortsatte utover kvelden å følge med om det ville komme mer vann inn i ferga.[11] Lørdag 3. august seilte «Bolsøy» til Fiskerstrand Verft i Sula i Sunnmøre med både brannvesen og pumpeutstyr om bord.[12] Før ankomst Fiskerstrand gjorde ferga et kort stopp innom Vegsund Slipp i Eidsnes omtrent kl. 13:15, hvoretter hun straks fortsatte til Fiskerstrand Verft med ankomst rundt kl. 14:00.[12] «Bolsøy» var tilbake i drift på Geirangerfjorden etter mindre enn en uke.[12]
Sambandsoversikt
| ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Periode | Fergesamband | Veg | Distrikt | Fylke | Merknader | [Ref.] |
| 1971–1973 | Molde–Vestnes–Vikebukt |  Europavei 39
|
Romsdal | Møre og Romsdal | Midlertidig hovedferge | [6] |
| 1973–1983 | Hareid–Ålesund | 61 | Sunnmøre | Møre og Romsdal | Hovedferge | |
| 1983–1991 | Geiranger–Hellesylt | 60 | Sunnmøre | Møre og Romsdal | Sommerrute | [8][13]:201 |
| 1984–1988 | Molde–Vestnes–Vikebukt | Europavei 39
|
Romsdal | Møre og Romsdal | Hovedferge | [6] |
| 1988–1989 | Bremsnes–Kristiansund | 67 | Nordmøre | Møre og Romsdal | Hovedferge | [6][13]:456 |
| 1989–1991 | Seivika–Tømmervåg | 680 | Nordmøre | Møre og Romsdal | Hovedferge | [6] |
| 1991 | Hareid–Sulesund | 61 | Sunnmøre | Møre og Romsdal | Avløserferge | [7] |
| 1991–2001 | Seivika–Tømmervåg | 680 | Nordmøre | Møre og Romsdal | Hovedferge | [6] |
| 1993–2019 | Geiranger–Hellesylt | 60 | Sunnmøre | Møre og Romsdal | Sommerrute | [6][13]:201 |
| 2001 | Molde–Vestnes | Europavei 39
|
Romsdal | Møre og Romsdal | Avløserferge | [6] |
| 2021 | Lysebotn–Lauvvik | Ryfylke | Rogaland | Turistrute | ||
| 2023–i dag | Gerianger–Hellesylt | 60 | Sunnmøre | Møre og Romsdal | Sommerrute | |
Fergen
_%C3%85lesund_-_March_20,_2019.jpg)
Tekniske spesifikasjoner
Størrelse og dimensjoner
Ved overlevering hadde fergen en brutto(register)tonnasje på 988 BRT og en netto(register)tonnasje på 430 NRT.[14] I juli 1994 ble tonnasjen ommålt til en bruttotonnasje på 1 454 BT og en nettotonnasje på 546 NT.[2][14]
Fergen måler en største lengde (LOA) på 68,01 meter. Lengden mellom perpendikulærene (LPP) er 61,44 meter.[2] Bredden på fergen måler 11,49 meter.[6] Dypgående stikker fergen 3,38 meter, mens fergens dybde i riss (målt fra underkant av hoveddekksplaten til overkant av kjølplaten) måler 4,53 meter.[6]
Kapasiteter
Ved overlevering var fergen sertifisert med en passasjerkapasitet 385 passasjerer og hadde en personbilenhetskapasitet på 55 personbilenheter (PBE).[1] I dag har «Bolsøy» en passasjerkapasitet på 346 passasjerer og en personbilkapasitet på 36 personbiler.[15]
Maskin og fremdrift
MF «Bolsøy» sitt hovedmaskineri består av to Wichmann dieselmotorer, hver med effekt på 1155 hk (850 kW).[1] Hver hovedmotor driver sin skrupropell plassert akterut foran hvert sitt spaderor.[1]
Hjelpemaskineriet består av to dieselgeneratorer, hver med effekt på 151 hk (111 kW) ved 1500 o/min. I forkant av den ene hovedmotoren på babord side er det anordnet en hydraulisk pumpe som driver en baug-sidepropell på 250 hk (184 kW), levert av Ulstein Propeller AS.[1]
Toppfarten er 15,3 knop (28 km/t). Fergen seiler med en marsjfart på 12 knop (22 km/t).[15]
Register og klassifikasjon
MF «Bolsøy» er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som er en underavdeling i Sjøfartsdirektoratet.[2] Fergen er klasset i det norske klassifikasjonsselskapet Det Norske Veritas (DNV), og er bygget etter Skipskontrollens krav og til DNV' klasse +1A1 – K – Sheltered – Carferry B.[1]
Galleri
-
MF «Bolsøy» i Geirangerfjorden. -
MF «Bolsøy» i Geirangerfjorden. -
MF «Bolsøy» i Geiranger. -
MF «Bolsøy» i Geirangerfjorden. -
MF «Bolsøy» i Geirangerfjorden.
_10.jpg)
.jpg)
.jpg)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 justeringer, Gustav Erik Blaalid: Tilrettelegging og redigering Tekst, forkortelser, skrivemåte er som i originalartikkel med få, språklige (27. februar 2021). «MRF har overtatt sitt nye flaggskip - B/F «Hjørungavåg»». www.skipsrevyen.no. Besøkt 8. desember 2023.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 «Skipssøk - Sjøfartsdirektoratet». skipssok.sdir.no (på norsk). Besøkt 16. april 2026.
- ↑ NRK (7. april 2026). «Fjord1 får ikkje unntak frå klimakrava». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. april 2026.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Ulstein, Ragnar (1995). Om samferdsel i Møre og Romsdal - Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920–1995 - Del I: Som skyttel i vev. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as. ISBN 82-90393-76-8.
- ↑ Foss, Bjørn (1989). Hurtigbåten – Gammeldampens Arvtager. Ålesund: Nordvest forlag AS. ISBN 82-90330-464.
- ↑ 6,00 6,01 6,02 6,03 6,04 6,05 6,06 6,07 6,08 6,09 6,10 Wilhelm Langes. «Bolsøy | Fjordfähren in Norwegen». Besøkt 8. desember 2023.
- ↑ 7,0 7,1 «Fjordfähren in Norwegen». www.fjordfaehren.de. Besøkt 4. mai 2026.
- ↑ 8,0 8,1 «Yno 45H - Hjørungavåg». Ulstein (på English). Besøkt 4. mai 2026.
- ↑ 9,0 9,1 «Kunngjøringer - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 5. mai 2026.
- ↑ Vikebladet.no (23. april 2012). «Fylkesbaatane og MRF fusjonerer med moderselskapet». vikebladet.no. Arkivert fra originalen 19. desember 2021. Besøkt 5. mai 2026.
- ↑ 11,0 11,1 NRK (2. august 2019). «Vanninntrenging i ferge». NRK. Besøkt 5. mai 2026.
- ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 12,4 «Bolsøy (1983-), IMO 7120031». www.faergelejet.dk. Besøkt 5. mai 2026.
- ↑ 13,0 13,1 13,2 Ulstein, Ragnar (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal - Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920–1995 - Del II: Samfunn og ferdsel. Møre og Romsdal Fylkesbåtar, as. ISBN 82-7955-020-8.
- ↑ 14,0 14,1 «M/S Bolsøy - Sjøhistorie». www.sjohistorie.no. Besøkt 8. desember 2023.
- ↑ 15,0 15,1 «VÅRE FARTØY». The Fjords. Besøkt 8. desember 2023.
Litteratur
- Ragnar Ulstein m.fl.: Om samferdsel i Møre og Romsdal – Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920–1995 – Del I: Som skyttel i vev. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as, 1995 ISBN 82-90393-76-8
- Arne Inge Torvik m.fl.: Om samferdsel i Møre og Romsdal – Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920–1995 – Del II: Samfunn og ferdsel. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as, 2000 ISBN 82-7955-020-8
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata