Lysverket på Bleik

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lysverket
Fil:NF.W35785.jpg
Bilde av trerenna til lysverket på Bleik, fotografert 1. mai 1930.
StedBleik, Andøy kommune
RegionNordland
MagasinHolmevatnet (etter 1931)
EierBleik Cooperative forening (opprinnelig)
Tekniske data
Fallhøyde10 meter (opprinnelig), senere over 20 meter m
Effekt25 kW (opprinnelig)
Kart

Lysverket på Bleik var det første vanndrevne elektrisitetsverket på landsbygda i Norge som hadde som hovedoppgave å levere lysstrøm til abonnenter. Dette markerte en milepæl i elektrifiseringen av Nord-Norge og var det første vannkraftverket i Vesterålen.[1]

Martin O. Norheim spilte en sentral rolle i etableringen av lysverket. Han tok initiativet til å undersøke mulighetene for elektrisk lys ved å kontakte Heyerdahl & Co i Oslo, og organiserte det lokale arbeidet med å bygge både demningen og den 150 meter lange trerenna som førte vannet til turbinen.[2]

Kraftverket ble bygget med omfattende dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen. Trerenna var reist på høye stolper, og vannet fikk et fall på 10 meter ned til en Francis-turbin levert fra en svensk fabrikk. Dynamoen var en likestrømsdynamo på 230 volt med en kapasitet på 25 kW – nok til å forsyne omkring 50 husstander og gatelys i fiskeværet Bleik.[3][4][5]

Utstyret ble fraktet med båt til Andenes og videre til Bleik i mindre båter. Turbinakslingen ble transportert over land på kjelke, en krevende oppgave på grunn av ulendt terreng.[3]

Strømmen ble slått på for første gang 9. oktober 1904. Dette var en stor begivenhet i bygda, og mange møtte opp for å oppleve det elektriske lyset for første gang.[3]

Bleik Cooperative forening ble dannet for å organisere bygging og drift av kraftverket. Hver husstand stod for 1/50 av utgiftene, og hadde rett til å bruke 1/50 av den produserte strømmen.[3]

I årene som fulgte fikk lysverket stor betydning for lokal industriutvikling. Det ble etablert både en fiskehermetikkfabrikk og senere en snekkerifabrikk med tilknytning til kraftverket.[6]

I 1931 ble anlegget modernisert ved at vannet ble ledet i rør direkte fra Holmevatnet. Dette økte fallhøyden til over 20 meter og forbedret kraftproduksjonen. I 1949 ble anlegget oppgradert til å produsere vekselstrøm, etter å ha levert likestrøm i 45 år.[7]

Referanser

  1. Solhaug, Odd (1996). Det e' glo i strengan!. [Risøyhamn]: Andøy energi. s. 8. 
  2. Solhaug, Odd (1996). Det e' glo i strengan!. [Risøyhamn]: Andøy energi. s. 9. 
  3. 3,0 3,1 3,2 3,3 Solhaug, Odd (1996). Det e' glo i strengan!. [Risøyhamn]: Andøy energi. s. 10. 
  4. Per Bjørn Pedersen og Billy Jacobsen. «1900-tallet i Andøy». Arkiv i Nordland. Besøkt 11. mai 2025. 
  5. Ødegård, Torunn, red. (2007). – i hundre : 1907-2007 : elektrisitetens hundreårige historie i Hadsel. Stokmarknes: Trollfjord kraft. ISBN 9788230308745 – via Nasjonalbiblioteket. 
  6. Sissel Johansen, Alvhild Norheim, Karl Rasmus Dahle, Kjersti Åshagen, Werner Johansen, Birgit Karlsen, Per Gunnar Olsen, Marit Nordheim, Kirsten L. Pedersen, Arne Blix, Bjørnar Sellevold, Marit Nordheim, John Helmersen (15. juli 2016). «Temaplan for kulturminner» (PDF). Andøy Kommune. Besøkt 11. mai 2015. 
  7. Solhaug, Odd (1996). Det e' glo i strengan!. [Risøyhamn]: Andøy energi. s. 53. 
Autoritetsdata