Ludwig Beck

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludwig Beck
Ludwig Beck i 1937
Foto: Deutsches Bundesarchiv
UtmerkelserJernkorset
Königlicher Hausorden von Hohenzollern med brilkanter
Wehrmacht tjenestemedalje fjerde klasse
TroskapKeiserriket Tysklands flagg Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1944
Tjenestetid1898–1944
EnhetKaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
KommandoerOberkommando des Heeres
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig

Ludwig August Theodor Beck (født 29. juni 1880 i Wiesbaden-Biebrich, død 20. juli 1944 i Berlin) var en tysk general. Han var generalstabssjef fra 1933 til 1938, og var et mangeårig og sentralt medlem av den militære motstandsbevegelsen mot Adolf Hitler fra 1930-årene og frem til sin død. Han var også involvert i å bringe sammen militære og sivile antinazister involvert i planer om statskupp mot Hitler. Beck var politisk konservativ og arbeidet for en gjenopprettelse av monarkiet. I forbindelse med 20. juli-attentatet var planen at Beck skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen riksforstander ved et vellykket kupp. Etter at kuppet mislyktes begikk Beck selvmord for å unnslippe nazistenes hevn.

Bakgrunn

Beck kom fra en gammel hessisk offisersfamilie, og var sønn av metallurgen og gruveeieren Ludwig Beck (1841-1918). Etter Abitur («artium») i Wiesbaden i 1898, gikk han 12. mars samme år inn i som Fahnenjunker i et feltartilleriregiment i Strassburg i det prøyssiske hær. De følgende to årene gikk han på krigsskole i Neisse, og ble 18. august 1899 utnevnt til løytnant.

I årene 1902-1903 gikk han på en artilleri- og ingeniørskole i Berlin-Charlottenburg, og årene 1908-1911 gikk han på det prøyssiske krigsakademiet i Berlin. Mellom disse skoleoppholdene, og etter 1912 var han ved regimentet i Strassburg fram til han ble overført til generalstaben som Hauptmann fra 1. oktober 1913, og tjenestegjorde her ved utbruddet av første verdenskrig.

Første verdenskrig

Under første verdenskrig tjenestegjorde Beck i ulike generalstabsfunksjoner på vestfronten. 16. mai 1916 giftet han seg med Amelie Pagenstecher, men hun døde rett etter at hun hadde født datteren Gertrud 30. januar 1917.

Ved krigens slutt var Beck major.

Mellomkrigstiden

Beck som generalløytnant tidlig på 1930-tallet
Foto: Deutsches Bundesarchiv

Weimarrepublikken

Da første verdenkrig sluttet, tjenestegjorde Beck i generalstabens utviklingsavdeling, og ble i 1919 som følge av bestemmelsene i Versaillestraktaten overført til det sterkt reduserte Reichswehr. Mellom 1919 og 1922 hadde han troppekommando og var også på egne oppdrag for sjefen for generalstaben, general Hans von Seeckt.

1. oktober 1922 ble han sjef for et artilleriregiment i Münster i Westfalen. Et år senere, og for de følgende to årene var han sjef for «lederutdannelsen», som den tidligere krigsskolen i Münster ble kalt.

Deretter var han i fire år sjef for staben for Wehrkreiskommando IV («distriktskommandoen») i Dresden. Etter at han ble utnevnt til oberst 1. februar 1929, ble han i de kommende to årene sjef for 5. artilleriregiment i Fulda.

Under nasjonalsosialistene

Ludwig Beck i 1936.
Foto: Deutsches Bundesarchiv

I 1934 erstattet han Wilhelm Adam som sjef for Truppenamt som i realiteten var generalstaben, men måtte kamufleres, siden Versaillestraktaten eksplisitt forbød noe slikt.

Etter skandalene rundt Werner von Blomberg og Werner Freiherr von Fritsch i 1938 søkte Beck å organisere motstand mot Hitlers krigsplaner, og måtte derfor ta sin avskjed. Fra 1938 levde han som pensjonert offiser i Berlin og engasjerte seg sterkt i den konservative motstanden mot nazistene. Leiligheten hans stod under oppsyn av Gestapo. Høsten 1939 var han i kontakt med flere andre offiserer og embedsmenn, blant dem general Franz Halder, Hjalmar Schacht, Carl Friedrich Goerdeler, Wilhelm Canaris og Hans Oster for å planlegge kupp mot det nasjonalsosialistiske regimet.

Andre verdenskrig

I begynnelsen av 1940 ble det enighet om at Beck i tilfelle av et vellykket kupp, skulle overta som midlertidig statsoverhode med tittelen «riksforstander», frem til monarkiet kunne gjenopprettes. Beck brukte mye tid på å diskutere med Goerdeler, Hassell og Witzleben hvem av Hohenzollern-prinsene som burde plasseres på tronen.

I 1943 planla Beck to forsøk på å drepe Hitler med en bombe, men ingen av forsøkene kunne utføres. I mai 1944 skrev generalfeltmarskalk Erwin Rommel i et memorandum at hans deltagelse i kuppet forutsatte at Beck ville bli statsoverhode etter kuppet. Beck var en av de sentrale personene bak 20. juli-attentatet, sammen med Goerdeler og Claus von Stauffenberg. Dette mislyktes. Beck ble arrestert av hjemmehærens sjef, general Friedrich Fromm (som også deltok i kuppforsøket, men forsøkte å redde sitt eget skinn), og ble gitt muligheten til å begå selvmord (en mer ærefull død på enn å bli henrettet).

Trolig ville han blitt summarisk dømt til døden i en standrett, og han ba om å få beholde pistolen sin «til privat bruk». Fromm gikk uten videre med på dette, men ba ham «skynde seg». Beck trakk seg inn i et annet rom, og det hørtes to skudd. Men han viste seg å være i live, og Fromm ba en offiser gi ham nådeskuddet. Offiseren maktet ikke å skyte den populære Beck, og måtte delegere oppgaven til en sersjant.[1]

Det er ukjent hvor Beck og de andre attentatmennene ble gravd ned. Han etterlot seg datteren Gertrud som hadde giftet seg i mars 1940 med Günther Neubaur. Neubaur falt i februar 1942.[2]

I populærkulturen

I filmen om 20. juli-attentatatet, Valkyrie fra 2008, spilles Beck av Terence Stamp.[3]

Referanser

  1. ↑ Michael Baigent og Richard Leigh: Secret Germany (s. 58), Penguin Books, ISBN 0-14-024716-5
  2. ↑ Ludwig og Gertrud Beck, lagis-hessen.de
  3. ↑ «Valkyrie», IMDb

Litteratur

Eksterne lenker

Forgjenger  Sjef for OKH (generalstabssjef)
1933–1938 		Etterfølger


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Ludwig_Beck&oldid=324051»